torsdag 23. mai 2013

Veien gjennom Bøkeskogen




Det er like fascinerende hvert år. Den lysegrønne fargen. Trekronene som danner et grønt tak. Sollyset som filtreres gjennom det nyutsprungne bøkeløvet. Skyggespillet som danser over den løvdekte skogbunnen.

Legger du hodet heeelt bakover, ser det slik ut:






En gåtur i Bøkeskogen på denne tida av året er virkelig verd et forsøk. Med eller uten kamera.

Hvis du har lyst til å vite mer om Larvikbyens stolthet, har jeg tidligere bøkeblogget både her og her.






Veien gjennom Bøkeskogen

Alt er som det var, og bare
verden er forandret -
skogen er for mange høyst håndgripelig og nær.
Du og jeg skal gå med vare
skritt hvor vi har vandret
sporløst - i en skog som både er og ikke er. 

Følg meg til en blå augustkveld,
når kulørte lykter
gløder over veien til vår ungdoms Farriskil.
Jeg vil strekke hånden ut i
mørket, hvor der flykter
en usynlig sommerfugl - ditt unge hvite smil.

Vi vil stå på bakkekammen -
den som over byen
åpner mellom mørke stammer gløtt mot Svenør fyr.
Der vil vi, når Larviksmånen,
verdens aller største,
stiger, lese stjerneviddens hvitveis-eventyr. 

Veien gjennom Bøkeskogen
fører oss så vide -
langt og blått tilbake og et langt blekt stykke frem.
Nær den hvite stjernevidden
står jeg ved din side.
Vi har vandret hånd i hånd den lange veien hjem.

Gunnar Reiss Andersen