onsdag 30. november 2011

Den siste

novembermorgen i 2011 er langsom. Brennhet kaffe i koppen, stearinlysa tent. Sovesveis og myk bukse. Hosten henger i. Vindværet har rast rundt hushjørnene i natt. Igjen.
Sola på vei opp i øst.






Fridagen min vil jeg forvalte omhyggelig. Aller først denne morgenstunden med aviser og blogg. Kanskje strikke noen runder på Marius? Så noen nødvendige gjøremål. Siden tid sammen med mor. Kanskje adventspynte i stua hennes?

Jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å disponere hele denne onsdagen som jeg selv vil. Jeg velger å tyne morgenstunden ennå litt lenger, så jeg fyller på med kaffe, registrerer at sola stiger stadig høyere og at stearinlysskinnet gradvis forsvinner.





Må den siste novemberonsdagen din i 2011, gi deg vind i håret og lys under pannebrasken.

tirsdag 29. november 2011

The heat is on

Nå har vi også gjort det. ???

I huset vårt har vi, i de 14,5 årene vi har bodd her, varmet opp med strøm, vedfyring og parafin. Totalt sett har vi brukt endel penger på oppvarming og strøm, kan man si.

De siste ukene har vi holdt på med drenering rundt huset. Den nedgravde parafintanken dukket fram under gravingen. Gammel og rusten. Som etter forskriftene ikke er lov å ha nedgravd lenger, av hensyn til miljøet.
Valget vårt var da å grave ned ny parafintank - i glassfiber - og fortsette med parafinoppvarming. Eller å tenke alternativer.

Nå er ikke patriarken og jeg hverken spesielt nytenkende, miljøbevisste (eh.. noe som ikke er særlig politisk korrekt å si) eller opptatt av de siste oppvarmingstekniske finessene som eksisterer på markedet. For å si det sånn.
Men vi liker å ha det varmt i huset vårt.

I et selskap vi var i, i høst diskuterte vi emnet. Varmepumper. Av de 15 menneskene som satt rundt bordet den kvelden, var det kun 5 som ikke hadde installert dette hjemme. De 10 som hadde varmepumper, snakket varmt om alle fordelene. De negative sidene, oppveide for alle de positive mente de.

Nå er valget tatt.





Varmepumpa er montert.
Hos oss er den montert i gangen, over utgangsdøra. Vi har håp om at den skal gi grunnvarme i huset, så kan vi supplere med ved og strøm etter behov.
Foreløpig har vi kun hatt på varmepumpa, utenom varmekablene på kjøkken og i badene.
Ved noen anledninger har vi lagt inn en pinne i peisen, for kosens skyld. Men ute er det mildt, til denne tida på året å være.
Det gjenstår å se når kulda etter inn, om vi er fornøyde med valget. Har vi blitt mer miljøbevisste nå? Sparer vi penger på dette? Eller skulle vi fortsatt med den gode gamle parafinbrenneren?

Har du noen varmepumpeerfaringer?

Eller har du rett og slett bare lyst til å kose deg med denne låta fra 80-tallet?


mandag 28. november 2011

På spring

Å følge en blomsterløks forvandling i mørketida, er som et lite eventyr.

Aller først, den tørre klumpen av en løk. Amaryllis denne gang.

Litt vann - litt jord - litt lys - samt tid, er det som skal til.

For å vokse.




Og med hvilken kraft!





Følge med hver dag. Har noe skjedd? Har den blitt litt lengre?
Snakk om potent stengel!

Det lille mirakelet som skjer når knoppen åpner seg. Vakre detaljer som kommer fram.




Jeg trenger ingen annen adventskalender. Dette er min.





Hvilken er din favorittjuleblomst tro?

søndag 27. november 2011

Cottagecheese lapper - uten mel

Matlysten er i ferd med å ta seg opp. Her er dagens middagstips.

- 4 egg

- Skill egg og hviter. Stivpisk eggehvitene.

- 1/2 boks cottagecheese moses/gnis sammen med eggeplommene.

- ca 2 dl revet ost (jeg valgte parmesan og cheddar, ta den du liker)

- Bland osten sammen med eggeplommeblandingen.

- Smak til med salt, pepper, oregano e.l.
(Jeg tok ikke salt denne gang, fordi parmesan er en relativt salt ost)

- Bland forsiktig inn de stivpiskede eggehvitene.

- Sett med skje på bakepapirkledd bakeplate, 9-10 stk.



Stek ved 175 g midt i ovnen 15-20 min.




I dag spiste jeg lappene sammen med ovnsstekte grønnsaker.



Lappene kan serveres f.eks. som en forrett med et lag Snøfrisk m/dill og røkelaks oppå. Bare fantasien setter grenser.
Oppskriften har jeg fått av en kollega. Hun spiser ikke hvetemel. Lappene erstatter litt av "brødbehovet" hennes, sier hun. Lappene holder seg fint i plast 2-3 dager i kjøleskap.


Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med
nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme,
selv om vi ser på det
i all evighet.

Kolbein Fakeid


Må du ha en god morgen der du er. Det har nemlig jeg. Smiler.

fredag 25. november 2011

Futt

Orkanen Berit herjer i øyeblikket langs kysten av Vestlandet og Midt-Norge.
Klokka 8 i morres blåste det sterk storm, 29,5 sekundmeter på Ona fyr på Mørekysten. Stormflo, opptil 30 m bølgehøyde er meldt. Snakk om naturkrefter. Snakk om futt. Hjelpes meg!

I meg er det lite futt om dagen. En virus har beleiret systemet i kroppen min. Totalt i ulage for å se det sånn. Feber, diare', leddsmerter, sår hals, hoste, hodepine, snørr og gørr.

Radiusen er mellom sofaen og senga. Drikker te, sover, prøver å lese, Paracet, døser, ser tv, slumrer fra det... Det er utrolig at det går an å sove så mye. Kanskje ikke likevel, siden hosten "underholder" meg - også nattestid.

Kveldens planer vedrørende julebord med jobben er skrinlagt. Hadde i grunn gledet meg til en kveld med gode kollegaer, samt å ha på ny'kjolen som jeg kjøpte i Bergen.
Vel, vel.. det kommer nye muligheter.

Patriarken hygger seg med gutta fra studentdagene i Køln i helga, med fotball og øl. Jeg kjenner meg bare bittelitegrann misunnelig på planene hans om weinachtskuchen og gluhwein i byens julemarked.

Skitt. Godt jeg kan nyte basseluskene mine i fred i helga. Uten orkenen Berit herjende rundt nova.
Jeg skjenker meg et glass julebrus. Grumsete sådan. Fra Union - det åpne bryggeriet. Har du prøvd den? Riktignok er flaska fra i fjor, men futt var det fortsatt, da jeg vred om korken.


Skål, og god helg til deg. Fra meg.
(Tror jeg tar meg en lur igjen jeg. Blei sigen av å blogge.)

onsdag 23. november 2011

Overgang




I overgangen til vinteren - en gang i november - vipper høstens ettertensomhet lett over i melankoli. I går seig den inn over meg. Melankolien. Som en bølge.

Mulig har det sammenheng med at halsen er sår og kroppen febril. Plutselig kjentes tåka utendørs, som et plagsomt bomullslag rundt ørene mine. Jeg kjenner meg tung og sliten. Ønskeplanene for fridagen min i dag ble kullkastet.

Istedet ligger jeg her under teppet. Som et slakt. Kroppen vil ikke noe annet, om lysten og ønskene aldri så mye sier noe annet. Får bare gi meg hen og akseptere.

Det siste sliter jeg med. Å akseptere og ta inn de grå dagene. Å bli snillere mot mine mørke følelser også. Og min egen sårbarhet. Det som kommer krypende, når livet ikke svinger like lett.

Freud definerte melankolien, som tap av noe man ikke vet hva er.
Melankolien viser meg livets nyanser. Gir meg perspektiv. Nyansene trenger jeg for å kunne skille. På de gode dagene, og de som ikke er fullt så gode. Som også er livet. Mitt. Og andres.

Jeg liker å se på meg selv, som en person med positivt blikk på livet. Som gjerne legger fokus på det lyse og lette. Som har så mye å være takknemlig for. Og å være glad i. Jeg erfarer at det innimellom holder hardt. At de tunge tankene innhenter meg, og trekker meg ned. Men det er også meg.

Så la meg få sutre litt her på bloggen idag. Under teppet mitt. Det ække så farlig. Det er bare sånn det er. Det går over.

tirsdag 22. november 2011

Quiz

Hva har disse to bildene med hverandre å gjøre tro?






Send svar. Løsning kommer. Snart.

mandag 21. november 2011

Bergensglimt

Vi ruslet en tur i Sandviken. Et bakkete område nordøst for byen sentrum med trehusbebyggelse tett i tett, brostein og smale smau. Veldig sjarmerende.











Jeg undra meg litt da vi gikk der og rusla. Hvor parkerer folk bilene sine her i Sandviken? Kommer brann- og brøytebiler seg fram i disse smale gatene? Hvordan er det for folk med rullator eller rullestol å fungere her tro? Hjelpes meg! Her er både smalt og bratt.

søndag 20. november 2011

Det hanseatiske museum

Jammen er det godt å ha tid sammen med yndlingssønnen igjen. Klemme litt på han, ha tid til å snakke sammen, og høre hvordan studentlivet i vestlandsbyen arter seg.

Å gjøre noe sammen er også fint. I går tok vi en tur på museum.


Hanseatisk museum ligger i Finnegaarden på Bryggen. Det viser hvordan de hanseatiske kjøpmenn i Bergen levde og handlet for flere hundre år siden.

Til Norge førte de i første rekke korn og salt fra Tyskland, men også øl og mere eksotiske varer som silke, smykker og ikke minst vin. Ut av landet førte de tørrfisk, saltsild, selspekk, tran, pelsverk og tømmer.
I Sjøboden mot Vågen, ble tørrfisken fra nordlandsjektene veiet og vraket (sortert).


Innad i Hansaen var det streng kustus. Kjøpmennene måtte gå gradene fra å skure gulv og være løpegutter. Det vanket både pryl og kagstrykning. Etter hvert kunne de avansere til "Schutenjungen". De passet da på lageret og skutene. De ekstra nidkjære ble geseller etter å ha avlagt eksamen. De levde adskilt fra resten av Bergens befolkning, måtte bo et visst antall år i byen og kunne ikke gifte seg. Det måtte de tilbake til Tyskland for å gjøre.
I drengekleven/skapsengene på bildet under sov "Schutenjungen" to og to.



Nåja, litt lesestoff hadde disse gutta visst tid til. Denne mursteinen av en bok, kunne gjort sjølvaste Knausgaard misunnelig.


Mat må man ha. Også i Bergen. Vi avsluttet kvelden med middag på Holbergstuen. Holberg ønsket velkommen i trappen.


Skikkelig julemeny: lutefisk og riskrem. Digg!



Jeg skvatt gitt, da vi passerte denne karen på veien tilbake til hotellet.

lørdag 19. november 2011

Det regner bikkjer og katter

Det øsregner her i den vestlandske hovedstad. På tvers. Hele drøsse dagen.
Jeg var dårlig skodd for regn. Noe av greia når man er på storbytur, er jo ikke å sitte inne på hotellrommet. Jeg vil ut å oppleve. Flaks at jeg trengte nye gummistøvler. Her i Bergen er utvalget av regntøy virkelig stort og innholdsrikt.




Det ble et par høyskaftet sorte, med deilig fleece/strikk strømper til å ha oppi.
Nå er jeg klar for å hoppe i søledammer og synge i regnet.

...These boots are made for walkin', and thats just what they do...

fredag 18. november 2011

Eg ve te Bergen,

ve te Bergen med det samme.
Der har eg det så fisken i vannet:
Vått og kaldt, og breiflabb overalt




- I gry-otta "tørna jeg ut" av senga.

- kl 06.10 går jeg ombord i flyet.





- kl 7.50 befinner jeg meg her, altså på Bryggen i Bergen. På Det Hanseatiske hotell.




Helgeplanene er klare. Yndlingssønnen skal vies besøk.
Knutsen og Ludvigsen har rett i sangen sin. Værutsiktene er våte og kalde.

God'stemning og fine opplevelser, tenker jeg vi skal få til likevel.

Må din helg fylles med god'stemning og fine opplevelser der du er!

torsdag 17. november 2011

Slåpetornlikør

I høst var jeg på tur langs kysten. Jeg plukket slåpetorn.


Slåpetorn (Prunus spinosa) er i følge Wikipedia en plante i rosefamilien som er kommet til Norge fra blant annet England. Den vokser spredt langs kysten i Sør-Norge. Om våren er den et vakkert syn. Da blomstrer den på bar kvist. Det likner snø, tildekket den er med små hvite blomster.




Fruktene er egentlig en type villplommer og er litt bitre på smak. Ved frost forsvinner mye av den bitre/tørre smaken. Slåpetorn har små, mørkeblå frukter med lyst kjøtt. Det er masse pigger på buskene.





I tillegg til å brukes i produksjon av slåpetornlikør (Sloe Gin) , blir de brukt til gele og sirup.
Badene til slåpetorn har vært brukt i gammel folkemedisin, som te.




Etter noen uker i fryser'n min, puttet jeg bærene i dag på et Norgesglass.
Over bærene helte jeg sukker. Til slutt fylte jeg opp glasset med vodka. Egentlig skal det være 60 % sprit, men det hadde jeg ikke. Vodka går fint.


Nå skal Norgesglasset stå på kjøkkenbenken en tid framover. Jeg må huske å snu og vende på det, slik at sukkeret løser seg opp og blander seg med bærene og spriten. Så setter jeg glasset kjølig. Etter 3 ukers tid, siler jeg av bærene og heller likøren på flaske.

Til slutt blir dette nydelig rødrosa slåpetornlikør, som smaker deilig sammen med juleknasket. Kanskje gir jeg bort en flaske eller to i julegave?


onsdag 16. november 2011

Gavesjal

Jeg strikker sjal. Igjen. Det tolvte av samme slag. Fått dilla. Sjaldilla. Fnugglette. Som ikke klør. Som ligger silkemykt og bløtt rundt halsen. Avhengighetsskapende.

25 gram . Garnet Superior. 1 bunt er nok.


Noen har jeg selv. De andre har jeg gitt bort.




Det røde skal lune skuldrene til svigermor på 91 i vinter. Godt hun ikke leser med her på bloggen min, for den bløte pakken skal vente på henne under juletreet den fireogtyvende.





Hvem som skal få det lysegrønne spør du? Nei derom teiar soga...

tirsdag 15. november 2011

Tirsdagstorsk med Middelhavsvri

Jeg er stadig på leit etter lettvinte og gode fiskeoppskrifter. I dag komponerte jeg min egen. (Nok til 2 pers.)

Sådan!

4 biter frosne torskefilet oppi ildfast form
1 ts pesto på hver filet
1 fennikel, 1 gulrot, 1/2 squash, 1/2 paprika, litt purre kuttes i små biter
1 boks hakkete hermetiske tomater.
Legg alt rundt og over fisken.
1 dæsj olivenolje og litt skvisa sitron/lime helles over
salt og pepper
Dryss over finhakka sort oliven





Stek ved 200 grader 1/2 time.

Server med ris, potet eller spis det som det er. Velbekomme!



mandag 14. november 2011

Hva skjer'a?



Huset vårt er bygd i 1952. Kjelleren er fuktig. Vi kan se på kjellerveggen innenfra at det enkelte steder er dannet fuktskjolder. Et hvitt saltlag her og der har lagt seg utenpå veggen.
Garasjen ligger i kjeller/underetasjen. Ved store regnskyll har det kommet vann inn her. Slik vil vi ikke ha det lenger. Vi er derfor i gang med dreneringsarbeid rundt huset vårt.





I 1952 fantes det ikke knasteplast. Du vet slike sorte plastplater med vorter som man legger langsmed grunnmurene. Man smurte og sauset inn murene med en svart seig masse. Etter 60 år holder ikke dette. Knasteplast, nye dreneringsør skal legges. Samtidig med dreneringsarbeidet legger vi nye vann- og kloakkrør fra gaten inn til huset.
Hjelpes meg så mye rot og rør, sand og søle det blir med slike maskiner herjende rundt huset.






Den gamle haven vår skal også få seg en ansiktsløftning. Rundt husmurene har det fra før vært blomsterbed. Mange blomsterbed. De skal nå plasseres et annet sted, glad i blomster som jeg er.




I formiddag hadde jeg besøk av en anleggsgartner. Gjennom mange år har dette vært en drøm. Å få råd og hjelp av en fagperson til å omorganisere hagen. Bringe nye ideer inn, samtidig bevare deler av den gamle hagen.
Før hun kom hadde jeg skrevet ned en liste med stikkord for ønskene og vyene våre. Etter en prat innendørs var vi rundt i hagen og kikket. Hun fotograferte og samtidig kastet fram endel forslag og tanker.

Drømmen er å skape rom i hagen, få overbygget spiseplass plass til 10-12, bålplass, urtehage, Hjortesumak, utekjøkken, mindre plen, bjørnebær, hengekøye, Buskbom, pergola, platting... Listen er lang.

Håpet er at dette ender ut i en plan. En langsiktig hageplan. Noe vil blir realisert våren/sommeren 2012, mens andre ting må ses i lengre perspektiv.
Prossessen framover blir spennende.

søndag 13. november 2011

Italiensk aften



En gang hvert år skjer det. I november. Den mørkeste av årets måneder. Fjorten mennesker samles. Til en kulinarisk opplevelse. Et av årets høydepunkt.




Vårt Italia-elskende vennepar gjorde det i år igjen. Tok initiativet. Forberedelser og en logistikk som kan imponere og ta luven fra mang en enkel hverdagskokk.




Syv retter. Men dertil hørende viner. Er'e mulig liksom?





Rundt det lange bordet holdt vi på. Timesvis. Hele kvelden og noe av natten.




Smakte, smattet, nøt, tygde, supte, slikket, slurpet, gomlet, gnagde og nippet.




Nytelse for ganen, for øyet, nesa, kroppen og sjela. God tid for samtale og snakk.
Akkurat passe porsjoner. Servert med god tid i mellom rettene. Noe av maten breses underveis.





Det er en gave å ha gode venner. Jeg er en heldig potet.




En ekstra bonus på det hele er den laaange søndagsfrokosten dagen derpå, sammen med vertsparet.
Tusen takk for en fantastisk aften. I år igjen.