Big in Japan

Vi har fantastiske dager! Japan. Solens land. Annerledes. Varmt, fuktig. Jetlag. Storbytempo. Mylder. Menneskemylder. Som maur. Trøtte bein. Trøtte hoder. Gode sko. Lyder. Masse lyder. Karaoke. Full hals. Varme menneskemøter. Bånd bindes. Fint. Armer og bein som hjelp i kommunikasjon. Lost in translation. Morsomt. Mat. Godt. Rart. Ikke minst pent. Som kunst. Smake på alt. Nesten. Utviklende. Tørst. Vann. Godt øl. Sake. Svett rygg. Latter. Sove? Når vi kommer hjem. 

Feriekribling

"Jag är skön, ty jag har vuxit i min älskades trädgård. 

Jag stod i vårregn och fick dricka längtan,

jag stod i solen och fick glöd -

nu står jag öppen och väntar"

Første feriesøndagen. Sommerferien 2015 har begynt. I dag står pakking av koffert på agendaen. Grrr, jeg haaater pakking. Putter som regel alt for mye i kofferten… Gode råd mottas med takk.

I år blir det langtur. Osaka i Japan med bryllupsseremoni og møte mellom to familier og ulike kulturer står for tur. Første vielsen og del av historien kan du lese om her. Forrige gang vi besøkte dette flotte og annerledes landet var i 2009. 

Vi gleder oss og er spente! Håper du har gode sommerdager der du er :) Tudeloo!

Se Norges blomsterdal!

Nå i mai viser naturen seg fra sitt vakreste. Bildet over er tatt fra Tresfjord.
Beklager, men her kommer et bilderas. Jeg kunne ikke dy meg, men måtte bare dele dette med dere. Bildene er tatt med I-phone´n min. Jeg angret virkelig på at ikke Nikon ble med oppover.

Tid til flere turer ble det denne gang. Bildet over er tatt fra fjellet Melen 807 moh, der Patriarken står og skuer i retning Sunnmøre. Det ligger mye snø i fjellet fortsatt. Snøsmeltingen har ikke kommet ordentlig i gang, men på denne turen greide vi oss fint uten ski.

I år valgte vi bort korpsmusikk og 17. mai tog, til fordel for fjelltur, bekkebrus og gjøken som gol.

Ser du det lille huset i bakgrunn? Det er Kåret, feriehuset vårt, pyntet i maidrakt.

Å avslutte dagen med grilling og bålbrenning i fjæra, sammen med gode venner, er både stemningsfullt og hyggelig. Litt sånn zen-aktig følelse. Verden er i vater.

Har du aldri før vært i Møre- og Romsdal, bør du ta deg en tur!

Hvileskjær

Igjen har jeg tatt turen til Poznan. Kafé Weranda byr på mange fristelser. Jeg er litt opptatt akkurat nå. God helg!

Folk i husan

På vei til Kåret - feriehuset vårt i Romsdal - kjører vi opp gjennom Gudbrandsdalen, via Dombås og over mot Åndalsnes. Partiet mellom Lesja og ut mot Romsdalsfjorden er vel naturmessig det man kan beskrive spektakulært. 

Fjella er taggete, dalen er trang og elva Rauma snor seg krokete nedover. Det er i dette området hvor "Trollveggen" og den berømte "Mannen" befinner seg.
Har du aldri før sett dette området i Norge, bør du virkelig ta deg en tur. 

Bebyggelsen er sparsom og grisgrent. Her er det et stykke til naboen kan man si. Mange av husa er fraflyttet. Trist, men slik er det. 

Jeg får assosiasjon til Kari Bremnes´ vakre sang "Folk i husan".

Novemberhelg

Har du sett filmen "Billy Elliot"? Du vet historien om den elleve år gamle gutten fra et gruvesamfunn i nord England. Som velger dans framfor bokseringen, til tross for stor motstand fra familie og kulturen ellers.

I London har musikalen Billy Elliot gått for fulle hus siden 2005. Denne høsten er musikalen satt opp på Folketeateret i Oslo, med norske skuespillere. Et fyrverkeri av en forestilling, og med et multitalent av en tolvåring som hovedrolleinnehaver. 

Patriarken og jeg gjorde en Oslo-weekend ut av det, og slo til med husvære på sjølvaste Grand hotell. 

Både musikal og husværet anbefales!

Poznań

Forrige helg var jeg på tur med venninner til Poznan. Kun 1 t 15 min flytur, og 15 minutter med taxi fra flyplassen, befant vi oss midt i smørøyet. 

Hentet her leser jeg:

"Poznań er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt. 

Poznań regnes ofte for å være Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad», og katedralen i byen er landets eldste. "

Vi bodde på torvet i gamlebyen, hvor det vrimlet av hyggelige kafe´ er og restauranter. Pris for 3 netter med frokost på Hotell Brovaria kr 800,- pr pers.

Her lå godt til rette for både shopping, sightseeing og mat&drikke opplevelser. Perfekt for jenteturer, men også for weekendtur med kjæresten. Vi smakte både Golonka, Dumplings fylt med villsvin, honningvodka og lokalt øl. Gode greier alt sammen, og prismessig meget gunstig for lommeboka. At været viste seg fra en vennlig side, satt en prikk over i´en. 

 Poznań; jeg kommer gjerne tilbake!

La Boqueira

Vil du være med på matmarked i Barcelona?

Tett ved "La Rambla" - Barcelonas kjente turistgate, ligger "La Boqueira".  Et digert overbygget område, proppfullt av boder med frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, nøtter, olivener, oljer, krydder…
You name it, it´s there.

Og så lekkert presentert all ting var! Mathallen i Oslo og København kan bare gå hjem å legge seg, for nå er det "La Boqueira" som gjelder. Ordet "å bugne" får helt andre dimensjoner etter dette.

Så fristet ble jeg, at markedet måtte besøkes to ganger. Siste gang tidlig om morgenen på avreisedagen.

Ulike spanske godsaker ble vakumpakket og bringt hjem i kofferten. Slik at feriefølelsen kan strekkes enda litt lenger, med katalansk skinke, manchego og spicy olivener til ferielunsjen her i Miacasa. Ummm...

En av dagene kjøpte vi med oss lunsj fra "La Boqueira". Se bildet over. Lunsjen inntok vi på steintrappa, i skyggen, av den lokale kirka. Det enkle er ofte det beste.

Todelt

Jada, der var sommerferien 2014 skutt i gang. 

I år har vi delt den i to. Del 1 starter i morgen allerede, del 2 fra midten av august. Litt spent på åssen dette faller ut. Vanligvis tar vi 3 uker sammenhengende. 

Planer for ferien har vi også. Gryotta i morgen sitter vi på flyet til Barcelona. I fem heile dagar skal storbyen utforskes, og et 50 årslag skal feires. Siden ingen av oss har vært der før, er vi spente. Gode sko, kamera og badetøy er pakket. En dukkert i Middelhavet virker fristende. Likeså tapas og kald cava på en fortauscafe' i gamlebyen. Og den berømte katedralen bør vel vies oppmerksomhet. Og Picassomuseet... Lista er lang. 

Utrolig hvordan fotball fenger folket om dagen forresten.  Her i huset er det kun meg som ikke er fotballfrelst. Resten av gjengen storkoser seg foran skjermen fra ettermiddagen og seint utover kveldene. 

Jeg? Nyter isteden peonene og de andre skjønnhetene i hagen. Hagerusling på kveldstid i Miacasa er fint. Fotballen får andre ta seg av. Følger du med på VM forresten? 

Dette innlegget blogger jeg via I-pad'n. Har lite erfaring med det, men vil prøve det ut. 

Vel, jeg får pakke ferdig kofferten. Tudeloo!

Huskeregel

"Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte".

Konfucius

Vårsøg

Våren er kommet lenger i Romsdalen enn på Østlandet. Etter ukesvis med tåke og regn her hjemme, var det godt å se sola noen dager. Livlig fuglekvitter, 10 grader og tid til kaffekopp i solveggen. Ah!

"No skin det sol e høgste Svealiå

No bli det vår, det kjeinne e så vel

Det søng så tongt kring aille dalasiå

og synnavijn, hain kjæm og gær me sel

Når sola skin, da bli det fint e fjeillå

Da ska e dit å sjå kor bekkjin rein

Og klyv te topps e brattast berjesteillå

å vea gras og turt og tågberløng"

Henning Sommeros sang "Vårsøg" beskriver vakkert - på frodig nordmørs dialekt - det magiske som skjer med naturen når vårsola tar tak. Lytt gjerne til sangen her.

Og hurra, i dag lørdag våknet jeg opp til BLÅ himmel og sol i Miacasa også. TAKK! Det er håp for varme og vekst. 

8.mars-lørdagen skal bl.a. benyttes til konsert med HUMLA, koret jeg synger i. I morgen setter jeg nesa nordover igjen, til bartebyen Trondheim. Et par dager med kurs, men også tid til å treffe denne damen. Gleder meg. Blogglivet skaper nye kontakter og vennskap i ulike retninger.

Ha en flottane helg der du er!

Selvskreven

December is coming up. Soon. Noen er selvskrevne i julenissejobben.  

Vannby

Minnebrikka på kamera er fortsatt fullt. Behovet for å blogge om Kina renner over. Kinablogginga fungerer som hjelp til å sortere inntrykk, parallelt med at jeg sorterer fotografier. 

Her kommer enda et Kina innlegg. Dere får bære over med meg.

  

Suzhou har 5 millioner innbyggere og blir i kinesisk målestokk definert som en liten by. Suzhou er Østens Venezia, skal Marco Polo ha sagt. Det er ikke så rart. Selve byen og de små vannbyene omkring ligger i Jiangsu river området, og er særlig kjent for alle kanalene.

Bildene i dette innlegget er fra landsbyen Zhouzhouang, 30 km sør for Suzhou.

Zhouzhouang har en helt spesiell stemning med gågater gjennomskåret av kanaler, gamle historiske bygninger, halvsirkelformede bruer og en hel haug av flatbunnede prammer.

Prammene er nyttige farkoster for å komme seg fra sted til sted, eller å transportere saker og ting. De styres og drives framover med håndkraft ved hjelp av en lang åre bak, som vippes fram og tilbake.

Vi tok en liten båttur med båtfører gjennom byens kanaler og under broene. Deilig å la seg fraktes duvende, fotografere og la seg berøre av de pittoreske partiene.

Zouzhouang var en gang en blomstrende handelsby som spesialiserte seg på silke, steintøy og korn  - forteller turistguiden. Den tiltrakk seg lærde og mandariner som bygde staselige hjem og steinbruer fra Yuandynastiets til Qingdynastiets tid.

Forestill deg at du legger til med prammen din, inntil den steintrappa på nederste bildet her.  Innenfor, i tehuset, venter serveringdama med med grønn te som smaker høgg. Blogger mer om det etterhvert.

God helg!

Kontakt

Komiker og forfatter Arthur Artzen har sagt:

"Fremdeles er det slik at over alle barrierer; geografiske, etniske, språklige, religiøse, så er det fortsatt kun én eneste ting som øyeblikkelig blir forstått og aldri misforstått oss mennesker imellom, nemlig et åpent, vennlig smil".

Et smil og et strikketøy er det som skal til for å oppnå kontakt. Denne dama traff jeg på i Pinjian Lu, den gamle bydelen i Suzhou. Jeg slo meg ned på benken hun satt. På tross av at jeg ikke mestrer mandarin - det kinesiske språket - kommuniserte vi med hverandre likevel. Med syltynne strikkepinner og fint, dobbelt garn skulle dette bli en genser, etter hva jeg forsto.

Kontrast

Alle inntrykkene og opplevelsene fra reisen til Suzhou og Shanghai, har det tatt tid å sortere og fordøye.

Det som sitter fremst i pannebrasken etter turen, er ordet kontrast.  - At Kina er et land med STORE kontraster. Kontrast mellom fortid og nåtid. Kontast mellom nytt og gammelt. Kontrast mellom fattig og rik.

Vi har sett topp moderne skyskrapere, digre kjøpesentre, gedigene kunstinstallasjoner, velkledde kinesere og rådyre biler.

På den andre siden har vi også sett slitte hus, trange gater, simple sanitær forhold, falleferdige sykler og uteliggere. Vi ble fortalt at på landsbygda kan man enkelte steder skru klokka mange tiår tilbake, når det gjelder utvikling i forhold til jordbruk og levestandard.

Slikt gjør voldsomt inntrykk,  - dette spriket mellom høyt utviklingsnivå og utbredt, dyp fattigdom.

Kan vel ikke skryte på meg, at jeg er topp oppdatert på nyere kinesisk historie. Ja, ikke eldre heller for den saks skyld.
Men etter at jeg kom hjem fra ferie, har jeg hatt behov for å gjøre et dypdykk i historieboka. For bedre å forstå bakgrunnen for hva jeg har sett og opplevd.

I 1912 styrtet kineserne den siste keiseren og forsøkte å modernisere landet. Både Japan og vestlige stormakter motarbeidet dette. Som svar stiftet Mao Zedong et kommunistparti i 1921. Under annen verdenskrig var de igjen alliert mot japanerene, men alliansen sprakk etter krigen. I 1949 utropte Mao Zedong folkerepublikken Kina. Mao samlet bøndene til folkekommuner og forsøkte en rekordrask moderninsering med "det store spraget" rundt 1960. Dette ble en katastrofe som kostet millioner livet. Mao fikk kritikk, men satte i gang kulturrevolusjonen for å knuse motstanderene. 

Etter Maos død i 1976 ble Deng Xiaoping Kinas sterke mann. Han satset på å modernisere Kina ved å avvikle folkekommunene og slippe markedsøkonomien løs. Dette har ført til en voldsom økonomisk vekst. Men kommunistpartiet har fortsatt beholdt maktmonopolet. 
Den raske moderniseringen av Kina skaper store kontaster mellom gammelt og nytt. I følge informerte kilder passerte Kina Tyskland i 2007 som verdens tredje største økonomi, etter USA og Japan. 

Hvor dette ender, kan ikke jeg si. Om skillet mellom fattig og rik øker ytterligere? Eller om det motsatte kommer til å skje. Merker iallefall at jeg spisser ørene og lytter ekstra når Kina nå blir nevnt i nyhetene. Kjenner også, at får jeg anledning en annen gang, vil jeg gjerne reise mer til Kina for å se andre deler av det enormt store, kontrastfylte landet.

Marked

Har du lyst til å være med på marked i Shanghai?

Shanghai er delt inn i ulike bydeler. Dongtai Lu heter antikvitetsmarkedet, som ligger i "det gamle Shanghai".

Antikvitetsmarked er vel å ta hardt i, for det dreier seg hovedsakelig om reproduksjoner. Kinesere er som kjent rå på kopiering.

Skal det være en rutete koffert?

Eller hva med en Mao-miniatyr for å fiffe opp skjenken der hjemme?

Her finnes Buddhafigurer i alle størrelser og fasonger. Den høye, grå - i bakre rekke - hadde vært noe å tatt med i håndbagasjen eller hva?

Fra de ulike gatebodene fallbys keramikk, porselen, spisepinner, teserviser, tre-, emalje og bronsefigurer med mer. Men her gjelder det å prute på prisene. Pågående selgere roper etter deg. "Look, look, look!!!" "Best price for you, Ma´m"…
Off, jeg er dritdårlig på pruting. Jeg kan liksom ikke gamet. Og følelsen av å bli lurt er ubehagelig.

En gjenstand fra Dongtai Lu blei med i kofferten hjem. Kan du gjette hvilken?

Fritt vilt

Ordet trafikkaos får aldri det samme innholdet etter at jeg har vært i Kina. Her er det nemlig følgende regler som gjelder: "Stå på ditt, og ikke la noen komme i veien for deg.  Finner du en ledig åpning, legg deg inn i den - uansett om du må kjøre slalomkjøring gjennom alle de 5 kjørefilene. Tut som pokker´n, så kommer du fram".

Med mye mennesker, blir det mye trafikk. Siden de fleste har samme holdningen, blir det et salig kaos.

I en kultur der folk flest, inntil for få år siden, kom seg fram på sykkel, har velstanden økt. Og med økt velstand, dermed flere biler og ikke minst mindre kjøretøy som scootere og mopeder. Herrejemini, det vrimlet av elektriske mopeder. På veiene, i gangfelt, fortau osv. Ofte overlesset med pappkasser, bygningsmaterialer ol. Eller den lille kjernefamilien på vei til et eller annet, med småbarn og babyer dinglende oppå. 

Det skumle med elektriske scootere er at de er raske og at man ikke hører dem, før du plutselig "nestenkolliderer" med dem i gangfeltet. Som fotgjenger er man fritt vilt. Overalt. Ingen tar hensyn. 

Ulykkesstatistikken på veiene i Kina må være svært høye var vår konklusjon, da vi var der borte. Etterat jeg kom hjem fra ferie, søkte jeg litt på nettet om temaet. Hentet her leser jeg: "De fleste kinesiske sjåfører er ferske i trafikken og har mindre enn fem års erfaring bak trattet. Forkjørsrett blir i stor grad ignorert, og trafikkskilt blir gjerne ansett mer som veiledende enn forpliktende. Dødsulykker som følge av at kjøretøy beveger mot kjøre retningen er vanlig. Over halvparten av de 220.000 som årlig blir drept i Kina er fotgjengere eller mopedister".

I ferien vår var vi så heldig å nyte godt av egen privatsjåfør. Han var en artig kar. Mr Wu førte oss trygt rundt i trafikken. Han smilte mye og la ofte inn replikken "Nowa mejo" - oversatt  "Aldri i Norge" når vi var vitne til hårrreisende unnamanøvrer, brennende biler eller overfylte trailere på motorveien med bygningsmateriell som ramlet av i 120 km/t. 

Zzzøvn

Det har tatt tid "å lande" etter at vi kom fra ferie i Kina. Tidsforskjellen med jetlag har hengt lenge i. De fleste netter har jeg våknet med et "pling" klokka 04. Uten å være i stand til "å trekke ut kontakten" og sovne igjen. Fullt trøkk på jobb i tillegg, har gjort meg til en zombie på kveldstid, som har slokna på sofaen før klokka 21.

At kinesere har et godt sovehjerte, er det ikke tvil i min sjel om. Midt på blanke formiddagen fant vi denne butikkdama liggende midt i lokalet, i sin søteste søvn. Vi hadde jo ikke hjerte til å vekke a, bare for å kjøpe ei flaske med vann. 

Eller sjekk han blåkledte renovatøren, som lå å snorksov flatt på ryggen, mens folk hoia rundt han. Imponerende!

Hadde tatt seg ut om jeg tok meg en cowboy-strekk, sånn midt formiddagen på min arbeidsplass gitt. Hvis ikke jetlag´n snart gir seg, bør jeg kanskje ta en rådslaging med sjefen, og be om det?