Fravær

Det er stille herfra om dagen. Vi er nemlig på feriehuset vårt "Kåret" igjen. Her er nettilgangen ustabil og tildels dårlig. Kjens godt i grunn. Å være litt fraværende mener jeg. Borte fra mail, blogging og sosiale media.

I går gikk den gamle kasse-tv´n her oppe fløyten også. Du verden hvor mye man får gjort, når man ikke bruker tid foran skjermen! Det har vært reine arbeidsleiren siste uka. Været har vært topp, men ingen topp-turer denne gang. Vi har vært i arbeidsmodus. Fulle av energi til oppussing av gamle møbler, maling, montering av nye senger, vedhogst og hagearbeid.

I løpet av vinteren har en snekker omgjort et rom og to små kott i Kårets annen etasje til to nye soverom. Denne ukas prosjekt har vært å innrede og få dem funksjonelle. - en artig jobb forøvrig.

Mer soveromsblogging kommer etterhvert. Skal bare male ferdig først...

Garnisonkirke

På tross av et morratrøtt tryne på vei til jobb, må jeg bare smile når jeg passerer slike idylliske steder. Garnisonkirken i Stavern er vakker. Også på vinterstid. Innvendig er den virkelig verd et besøk.

Sjekk benken som er snekra rundt pæretreet på torvet. Å slå seg ned her en solvarm sommerdag, se på menneskemyldret, samtidig som man slikker i seg is fra Ingrids isbar - kan varmt anbefales.

Vel. Det er jobbehelg her hos meg. Jeg er straks på vei ut av døra. Har du planer for helga? Uansett, ha en riktig god helg ;)

131113

Jeg er veldig glad i jobben min. Stolt over arbeidsplassen i helseinstitusjonen. De gode kollegaene.
De varierte arbeidsoppgavene med passelige blanding mellom utfordringer, ansvar og "plankekjøring".
Faktisk har jeg sagt og tenkt ofte at "å gå på jobb er like fint som å danse". Og ment det. Og jeg er en som elsker å danse.

Nå?
Halter det med "dansetrinna" på arbeid om dagen. Smooth salsa er omgjort til en haltende masurka. Nedskjæringer siste året svir. Kommunaløkonomi er ikke spøk. "Når krybba er tom, bites hestene", sier ordtaket. Det gjør noe med arbeidsmiljøet. Det gjør noe med meg. De totale ressursene strekker ikke til i forhold til de faktiske arbeidsoppgavene. Jeg har støtt en følelse av å løpe etter. Å ikke ha kontroll. En ugrei følelse. Vi har tross alt med syke mennesker i en rehabiliteringsprosess å gjøre.
Engasjementet daler. Stigende sykefraværstatistikk blandt kollegaer gjør ikke situasjonen lettere. Vikarer leies ikke inn. Faglige dyktige kollegaer finner seg andre jobber.

Jeg forsøker å lete etter og holde fast i det positive. Tenke at endringsarbeid krever tid. At omprioritering av arbeidsoppgaver også vil bli et ledelsesansvar. Sånn på et konkret nivå, mener jeg. Jeg er pokker´n ikke villig til endres til en "en zombie" som utfører arbeidsoppgavene som en robot. Jeg ønsker å tilstrebe faglig utvikling, engasjement og glede. Men æsj, nå holder det hardt!

Jeg kjenner takknemlighet over at jeg "bare" jobber 75% stilling, slik at jeg får anledning til å trekke pusten og hente inspirasjon fra andre arenaer enn arbeid innimellom. Slik som hagevandring i Miacasa denne novemberonsdagen, som resulterte i buketten på bildene.

Blogginnlegget vurderer jeg å sende til mine overordnede. Er det et klokt valg tror du?

Ledig tid

”Tid er nyttig ved ikke å bli nyttet. Ledig tid er som ledig gulvplass i et værelse”. 

– Shu Paihsiang

Arbeid står på min agenda denne helgen, som den gjør hver sjette helg. Go´hælj!

Zzzøvn

Det har tatt tid "å lande" etter at vi kom fra ferie i Kina. Tidsforskjellen med jetlag har hengt lenge i. De fleste netter har jeg våknet med et "pling" klokka 04. Uten å være i stand til "å trekke ut kontakten" og sovne igjen. Fullt trøkk på jobb i tillegg, har gjort meg til en zombie på kveldstid, som har slokna på sofaen før klokka 21.

At kinesere har et godt sovehjerte, er det ikke tvil i min sjel om. Midt på blanke formiddagen fant vi denne butikkdama liggende midt i lokalet, i sin søteste søvn. Vi hadde jo ikke hjerte til å vekke a, bare for å kjøpe ei flaske med vann. 

Eller sjekk han blåkledte renovatøren, som lå å snorksov flatt på ryggen, mens folk hoia rundt han. Imponerende!

Hadde tatt seg ut om jeg tok meg en cowboy-strekk, sånn midt formiddagen på min arbeidsplass gitt. Hvis ikke jetlag´n snart gir seg, bør jeg kanskje ta en rådslaging med sjefen, og be om det?

Disputas

Jeg har vært i disputas.
En kollega har gjort doktorgrad, der hun i sin studie har sett på effekten av rehabilitering av eldre i eget kommunalt senter kontra samme tilbudet på sykehjem.

Jeg var invitert til å overvære den store begivenheten på Sunnaas sykehus, der hun forsvarte avhandlingen sin. En høytidelig, spennende og interessant seanse, der doktoranden besto med glans.

Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin.  Beliggenheten er ytterst på Nesodden, med en fantastisk utsikt over Oslofjorden

Om kvelden var det middag på Ingierstand bad.

Ingierstrand bad ligger like sør for Oslos kommunegrense, i Oppegård. Oslo kommune har eid anlegget siden 1936. Det ble kjøpt for å sikre Oslo-folk tilgang til verdifullt rekreasjons- og friluftsområde ved sjøen. 

Anlegget ble tegnet på 1930-tallet av arkitektene Schistad og Moestue, i såkalt funksjonalisme. 

I sine glansdager var det 120 00 besøkende i betalingsbadet pr sesong. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum, som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen. Ingierstrand bad ble kalt fjordens Frognerseter.

I dag er Ingierstrand bad nyrestaurert. Trekkplasteret på den flotte funkisperlen er den nyåpnede restauranten. Fikk du lyst til å ta deg en tur hit for å spise lunsj, er den store uteserveringen åpen alle godværsdager fram til 15. september. Det er ingen forhåndsreservasjon av bord ute. 

Vi fikk servert en 5-retters middag, med dertil hørende viner. Talene var mange, maten upåklagelig og utsikten utover fjorden vakker. I tidlige nattetimer bilte vi tilbake til småbyen. En stor dag!

Starstrucked

Langsom morgenstart her hjemme, etter to intense og inspirerende dager på Helsekonferansen 2013 i Oslo.

Årets tema for konferansen var "Samhandling - innovasjon og kvalitet".
Tipptopp fordragsholdere som bl.a. Henrik Syse, Jonas Gahr Støre, Camilla Stoltenberg bidro med engasjerte innlegg, der fokus var på utfordringer i morgendagens helse-Norge. Om hvordan man kan tenke nytt og annerledes ifht helseforebygging, omsorgsteknologi, folkehelse, E-helse, U-helse, frivillighetsarbeid eller hvordan få flere menn inn i omsorgsyrkene. Men også mer reflekterende tema som prioritering, ledelse og etikk.

Samhandlingsreformen har nå fungert en tid, og de fleste helsepersonell har sett at den har virkninger i egen tjeneste. På godt og vondt. Engasjementet er stort over hele landet, og mange har etablert prosjekt og tilpassa tjenestene til den nye hverdagen.
Også min arbeidsplass var representert med den såkalte "Larviksmodellen". Et forskningsprosjekt der man har sett på effekt av vår type døgnrehabilitering i eget rehabiliteringssenter kontra tilbudet i korttidsplasser i sykehjem. På konferansen var vår oppgave å spre informasjon om dette, som et av mange prosjekt, på det såkalte Samhandlingstorget. Noe vi lyktes med. Sjekk disse "torghandlerene" :)

I forrige blogginnlegg fabulerte jeg om en svingom med sjølvaste helse-/omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Dessverre må jeg skuffe dere når det gjelder dansen, men kan derimot meddele at jeg hadde den store overraskende gleden av å sitte ved hans side i lunsjen. WOW! Dønn tilfeldig satt han seg ned ved vårt bord. Ved siden av lille meg. Snakk om å bli starstrucked. Noe jeg også fortalte han. Ha ha.. Det var som om jeg hadde bomull i munnen. De første minuttene. Surrealistisk.
Etterhvert kom jeg heldigvis, med hjelp fra mine kollegaer på glid, slik at vi fikk formidlet våre synspunkter og budskap omkring rehabiliteringsvirksomheten i vår kommune. Han lyttet interessert, og stilte konstruktive spørsmål til alle rundt bordet. For en mann! Om jeg har syns denne mannen har vært sympatisk og flott tidligere, er han ikke blitt noe dårligere etter dette. At han dessuten tilbød seg å skjære opp maten til slagpasienten på hans motsatte side, som strevet med kniv og gaffel, toppet min oppfatning om at denne mannen er "hel ved".

Jeg svever fortsatt. Ha en god Kr Himmelfartsdag dere også ;) 

Kurs

Har vært avsted på kurs et par dager. Fagkurs ifht til jobb - lungerehabilitering. Forøvrig både lærerikt og relevant.

Kursstedet var et tidligere såkalt sanatorium. En mastodont av en bygningsmasse. Bygd i 1920 for Tuberkulosepasienter. Norge var på den tida hardt rammet av tuberkulose. Plassert høyt oppi lia, langt vekk fra sivilisasjonen. Livredde for smitte som folk var. Behandlingen man hadde å tilby tuberkulosepasienter, før antibiotikaen kom i 1947, var sengeleie, god ernæring og rikelig frisk luft. Såkalt "kuring" i utendørshaller, i mange timer daglig.

En del av byggets toppetasje har bevart sitt opprinnelige interiør, og benyttes i dag som museum. Intakt medisinsk utstyr vitner om et aktivt sanatorium tilbake til tiden mellom cirka 1925 – 1965. Og for en historie! Lungelappoperasjoner og fjerning av ribben ble utført i lokalbedøvelse. Med "skrikepute" foran ansiktet. Grøss og gru!

Glittreklinikken er i dag ombygd og modernisert. Stedet fungerer i dag som LHLs landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom.

Morgen i brann

Denne helgen har jeg vært på jobb. Hver 6.helg må jeg det. Helgejobbing er litt annerledes enn å jobbe i ukedagene. Færre folk på jobb. Mer kontakt med pårørende. Litt "slækk" på de faste rutinene.

Å stå tidlig opp er sjelden noe problem for meg, A-menneske som jeg etterhvert har utviklet meg til å bli.
Det tar meg 15 minutter med bil, å komme til jobben.

Det rødlilla lyset i morres var heftig og intenst. Jeg MÅTTE bare svinge av hovedveien, og kjøre nedom brygga. For å se. Og se. Og se… Ærre mulig lissom?
Så fikk det ikke hjelpe om jeg kom et par minutter for sent, når jeg fikk fanget dette magiske øyeblikket.
Snakk om flott arbeidsvei. Himmel og hav!

Vinter ved havet

En halvtimes gåtur etter jobb. 9,5 kalde. Blåtimen har regien på belysningen. Frostrøyk. Scenografien tar naturen selv seg av. Den medvirker positivt til å sorte tanker og lufte vettet. I et overfylt og trett hode.


Akkurat passe. Akkurat nok til å hente energi til ei runde med medisterkakesteking. Her hjemme i varmen.
Mia casa.






- Posted using BlogPress from
my iPhone

På jobb

Sommeren er kommet. 25 gr, skyfritt og vindstille. Årets første bad må vente ennå en stund for mitt vedkommende. Vannet holder kun 12 grader.

Bildene ble tatt på en treningsøkt med pasient i går. Er det rart jeg trives på jobb? - Like fint å jobbe som å danse.
Jeg er en heldig potet!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Digital omsorg

Forskning viser at personer med kjæledyr sjeldnere oppsøker legen, og sjeldnere lider av depresjoner enn andre.
I tillegg viser flere studier at også blodtrykket og hjerterytmen har godt av å ha et kjæledyr i huset.

Jeg har lest om sykehjem som ansetter besøkshunder, til trøst og stor glede for beboerne. Et sted prøvde de med en robot i form av en selunge. Det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon som et levende dyr. En dement pasient som ellers ikke reagerte på noe, smilte for første gang på lenge og bøyde seg ned for å klappe "selungen".

I dag har jeg vært på messe der ulike tekniske hjelpemidler var presentert. Blandt annet fikk jeg treffe den omtalte robotselungen "Paro".

Når jeg klappet på "Paro" begynte den å bevege luffer, dreie på hodet og vri på kroppen. Den åpnet og lukket øynene, samtidig som den laget lyder, som visstnok er slående likt en ordentlig selunge.

Digital omsorg er et omdiskutert og aktuelt tema. Spesielt med tanke på det stadig økende antall eldre. På messa i dag ble jeg presentert for det siste innen velferdsteknologi.

Astrid Nøklebye Heiberg (75) – tidligere professor, lege, statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors – er sikker på at mange eldre ville foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig om de bare fikk litt hjelp og tilsyn i hverdagen. Selv erklærer hun seg som varm tilhenger av teknologi: – Jeg vil at noen skal varsles om jeg faller på badegulvet og ikke kommer meg opp. Og jeg vil heller ha en GPS eller sensor rundt halsen enn å gå meg vill når hukommelsen forsvinner.

Man kan installere sensorer i hjemmet for det meste. For eksempel en sensor som varsler om personen er ute av sengen om natten, lenger enn et visst tidsrom. Eller en sensor på kjøleskapet som varsler hvis døren ikke åpnes i løpet av et visst tidsrom, eller en medisineringsautomat med innebygd varsling dersom medisinene ikke er tatt.

Hjelpes meg, det er mange etiske problemstillinger og organisatoriske spørsmål oppi slike teknologiløsninger.
I reklamen fra messa i dag leste jeg at "Velferdsteknologi kan gi større trygghet, økt sikkerhet, sosial kontakt, stimulans og selvhjulpenhet". Videre leser jeg her "Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å bli viktig for å møte de utfordringer som samfunnet vil stå ovenfor når befolkningen lever lenger, sykdomsbilder endrer seg og det blir knapphet på helse- og omsorgspersonell fremover".

Må si jeg er både tvilende og skeptisk til at teknologien skal erstatte menneskelig arbeidskraft. Som et supplement er en ting. Slik som illustrasjonen under, ønsker jeg ikke at min framtidige hjelper skal se ut.

Har du gjort deg opp noen tanker om temaet?

Tverrfaglig

Rehabiliteringssenteret der jeg arbeider er kommunalt. Ulike faggrupper er ansatt, som syke- og hjelpepleiere, lege, sosionom, ergo- og fysioterapeuter. Vi bestreber oss på å jobbe tverrfaglig.

Brukerne av senteret er rammet på ulike vis; som hjerneslag, lårhalsbrudd,
nevrologiske lidelser som Parkinson, MS. Felles for dem alle, er at de av ulik årsak har en funksjonssvikt, som gir dem store utfordringer i daglige gjøremål.
Målet med rehabilitering er i størst mulig grad å bedre funksjonsevnen og gjenvinne tapte ferdigheter.

Jeg trives veldig godt i jobben min. Det å jobbe med mennesker som forsøker å tilpasse seg en ny livssituasjon, kjennes givende og meningsfullt. Jeg slutter ikke å imponeres av hvilke iboende krefter som finnes i oss mennesker. Krefter som mobiliseres i forsøk på å finne fotfeste og livskvalitet, når slike jordskjelv som et hjerneslag kan være, rammer.


Rehabilitering er en prosess som foregår over lengre tid. Det tverrfaglige teamet fungerer som støttespillere på veien, som forsøker å veilede, koordinere og samhandle med den som er rammet og nettverk rundt. Det hele tuftet på en individuell målsetting for hver enkelt.

Gå planken!

På min arbeidsplass har vi tilbud om personaltrim 1 time hver fredag. Lønnet trening altså. Hva denne treninga består i varierer. Noen ganger er det innebandy. Eller sirkeltrening. Andre ganger er det instruerte timer med aeorobicliknende trening.

I går hadde vi styrketrening i sirkel. Du god tid! Her snakker vi "styrketreningsdødaren"!

Vi var delt inn i to grupper. 10 ulike øvelser som skulle gjøres i en bestemt rekkefølge.
Ene gruppa startet med en øvelse f.eks. spensthopp, som skulle gjøres 10 repetisjoner. Mens den ene gruppa gjør spensthopp, står den andre gruppa i "planken". Mellom hver øvelse må vi løpe ei runde i treningssalen.
Gradvis bygges disse 10 øvelsene på hverandre, slik at vi alltid starter med spensthopp, så 10 x sit-ups, så 10 x biceps vha strikk osv. Det vil si at tida man står "planken", forlenges ettersom de andre øvelsene bygger på hverandre.

Jeg jobber i et ungt miljø. Vi har ofte studenter i praksis hos oss. Denne treningstimen ble presentert av idrettshøyskolestudenter for en tid tilbake.
Jeg kan ikke si jeg elsker styrketrening. Tvert om. Jeg liker å være i aktivitet, men kan også være rimelig makelig anlagt. Alt avhengig av situasjon og motivasjon.

Men jeg forstår at slik trening blir viktigere og viktigere dess eldre man blir. Fordi musklaturen svekkes i den naturlige aldringsprosessen. Og med normal slitasje i leddene tregs styrke i musklaturen rundt. Så da så.

Godt å få drahjelp til "kjedelig", nødvendig trening av unge entusiastiske kollegaer.

Med det resultat at jeg måtte omtrent gå baklengs ned trappa i morres...


Kanskje jeg skulle gjøre som denne karen her på mine gåturer i vårværet framover?

Samspill

Lipmans lov: "Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye. (Hernes 1982-83)

Godt samspill mellom mennesker, godt samarbeid og god kommunikasjon avhenger av i hvilken grad vi makter å forstå og ta hensyn til hverandres virkelighet.

Samspill kan defineres slik: at alle gjør sin del av jobben, gjør de andre bedre og tar ansvar for sluttresultatet.

Har du knekt noen samspillsnøtter i dag?

Malerisk

Arbeidsplassen min ligger ved kysten. Går man 200 meter kan man se havet. Horisonten langt der ute vender mot sør.

Jeg jobber med mennesker, som pga funksjonsnedsettelse av ulike årsaker, har behov for rehabilitering.

Området rundt arbeidsplassen er flatt, og har mange asfalterete stier og småveier.
Omgivelsene gir gode muligheter for gåtrening og tur.

Her om dagen gikk jeg en tur etter arbeidstid. Kun 15 minutters gange fra jobben min. For å se sola gikk ned. For å klarne tankene.

Godt å oppleve hvordan slike omgivelser kan fornye energien.

Tapp

Hver sjette uke jobber jeg helg. Den uka jeg jobber helg, er jeg på jobb seks dager. Kun torsdag har jeg fri. Slik er det denne uka. Min helgefridag er i morgen.

I kveld åpner jeg derfor en flaske og nyter et glass rødt. Fordi jeg fortjener det.

Seiri, seiton og seisi

Siste uka på jobb, min har 5S-prosessen gått sin gang. Som nevnt skulle opprydingsoppgavene gjøres, i tillegg til de vanlig driftsoppgavene.

Uka har vært travel. Lite dødtid og utenomsnakk, for å si det sånn.
Lister over hva som skulle gjøres var laget på forhånd. De ansvarlige hadde gjort et godt forarbeid.

Det har også vært en artig uke, med smil og god stemning. Litt annerledes enn den daglige tralten, på en måte. Så Fjellcoachen, du har rett i at sosialisering burde vært føyd til som et sjette punkt.

Stedet jeg jobber er kun 8 år gammelt. Merkverdig hvor mye saker og ting man ikke lenger bruker, som hoper seg opp gitt. Selv på et "nytt" sted. Hva skal tas vare på, og hva skal bort?
Det har blitt sortert, vasket, satt på merkelapper, ryddet, kastet..

Ser også at hyllevis med kataloger som tidligere var nødvendig å slå opp i og bruke, ikke lenger er behov for. Nå benytter "dette internettet" istedet.

Ettersom jobben var gjort, var det bare å stryke og krysse ut på lista. Check!
Logistikken har funket bra, og resultatet slett ikke verst.

Prosessen ble avsluttet på dette viset.

5 S

På min arbeidsplass skal vi kommende uke ha noe som kalles 5 S.

Jeg leser i Wikipedia at 5S er en metode med referanse til en liste av fem japanske ord, som oversatt starter med bokstaven S. Metoden karakteriseres ofte som «standardisert opprydding», men er mye mer enn dette. 5S er en filosofi og en måte å organisere og administrere arbeidsplassen og arbeidsflyten med den hensikt å forbedre effektiviteten ved å eliminere sløsing, forbedre flyt og redusere overflødig prosessering.

Målet er visstnok at alle til enhver tid vet hvor alt er og ikke bruker tid på å lete.

De 5 S'ene står for:

Seiri (整理) Sortere

Seiton (整頓) Systematisere

Seisō (清掃) Skinne

Seiketsu (清潔) Standardisere

Shitsuke (躾) Sikre

Det er første gang vi på vår arbeidsplass gjennomfører noe slik. Prosessen skal gjennomføres parallelt med den daglige driften.
Hver dag i uka har sin S. Altså mandag sortere, tirsdag systematisere osv. Vi avslutter prosessen siste dagen med pizza og øl etter arbeidstid.

Må si jeg er spent på hvordan dette vil fungere. Blir det suksess, kanskje prosessen kan overføres til andre arenaer også?

Siste dagenes deling og tømming av mors leilighet sammen med min bror, har resultert i overfylt kjeller, skuffer og skap her hjemme.
5 S kan kanskje være nyttig her i heimen også? Behovet er åpenbart tilstede. Tenk så nydelig det hadde vært, om vi til enhver tid visste hvor ting var, og ikke brukte tid på å lete.

Time will show...

Hver gang vi møtes

Så er siste helgejobbing i 2011 unnagjort. Gode kollegaer er flott å ha, og jeg er så heldig å ha mange av dem. Sammen utgjorde vi en bra team, der helgeoppgavene ble løst i fellesskap.

I går kveld var vi i Rakfisklag. Gode venner som, tradisjonen tro, samles siste lørdag før jul. Rakørreten fra Hardangervidda spises ved at biter av den pakkes inn i potetlefse sammen med purre, rødløk, meierismør og/eller rømme. Smaker nydelig!

Som drikke til passer det godt med øl og akevitt. I går ble det Farris på meg, siden jeg skulle tidlig opp. Verten er en kløpper på kjøkkenet. I tillegg til rakfisken ble vi også servert hjemmelaget sylte, buklistrull og andre gode greier.

Utpå kvelden spilles gitar. Når denne gjengen er samlet står bl.a. Halfdan Sivertsens' "Venner for livet" fast på reportoaret. Jeg kjenner meg rik og takknemlig, når jeg sitter der å skråler og synger blandt menneskene jeg setter uendelig stor pris på.

Venner for livet. Sånne er gode å ha.

Å berre vær i lag igjen
E vi som før, kor ska vi hen?
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru, førr alt vi sa.
Førr alt vi e uenig om
Førr lys og luft tell mørke rom
Der vi kan se vårt eget svik
Vi e forskjellig, vi e lik
Og vet at

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

Her mase ingen om suksess
Hvis du e trist, så e du det
Og kommer tåran la dem renn
Tell du ser lys og land igjen

Hver gang vi møtes osv

Om vi e lat, om vi e lei
Og sku sagt ja der vi" sa nei
Om vi e sur, om vi e sær
Blir det førr tøft, så e vi der

Så finn et krus og slå dæ ned
Her kan du være den du e
Her finnes trøst, her finnes tru
Vi lev i samme drøm som du

Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi e venna førr livet
Sånne e gode å ha

(Bildene er tatt på min gåtur i ettermiddag, etter jobb)