tirsdag 3. januar 2012

Boka mi

I oktober 2011 var jeg på bloggtreff. Der traff jeg Sylvia og Helen. Det var et herlig møte.
Før vi sa hadet til hverandre, ble hver enkelt gitt en utfordring.

Min oppgaven gikk ut på følgende. De andre to vet at jeg er glad i poesi. De mente at jeg dermed kanskje hadde skrivebordskuffen full av egenproduserte vers og tekster. Utfordringen min besto derfor i å publisere et av diktene her på bloggen.

He he...

Sannheten er at skrivebordskuffen min aldri har vært fylt av mine skrevne ord. Riktignok likte jeg å skrive stil mens jeg gikk i grunnskolen. Jeg var også en flittig brev- og dagbokskriver i perioder. Men noen stor poet har jeg aldri vært.

I romjula leita jeg etter noe i et kott. Oppi ei gammel pappkasse fant jeg denne.


"Min bok!" Ei kladdebok fra 1979. Fylt med dikt, utklipp, tegninger, notater. Boka har antagelig fungert som en slags scrapbook/dagbok/diktbok. Eller kanskje aller helst som en ventil.
Jeg ble sittende å bla og lese i boka. Lenge.

I boka første side har jeg skrevet: "Dette er min, og bare min bok. Her kan jeg rise, rose, skjelle, smelle, grine, hyle - kort sagt få uttrykt mine følelser. Akkurat i det øyeblikket."

Og hjelpes meg, her har det vært mye følelser i sving. Alt fra frustrasjoner over håpløse foreldre til betroelser omkring forelskelser og kjærester. Jeg måtte smile for meg sjøl, der jeg satt å leste.




Noen få egenproduserte dikt var det faktisk skrevet inni boka også.
Så nå tar jeg utfordringen, og publiserer et av dem her på bloggen. Som dere forstår var jeg en håpløs romantiker, allerede før konfirmasjonsalder.



Sommer

Blankskurte svaberg
ramsalt vann som glitrer
i den strålende sola,
skylles inn mot land,
måkeskrik...
og i bakgrunnen
en dunkende lyd fra fiskeskøyta.

En eng av prestekrage og blåklokker,
strå som vaier grasiøst
i den varme vinden,
solmodne markjordbær smelter på tunga.
Finnes det noe bedre?
Å, hvor sommeren er deilig!





(Bildet er tatt på jordbærstedet)