Ystetind

Naturmessig er Romsdalen full av flotte fjell. Kontrasten mellom fjord og fjell er imponerende.
Både patriarken og jeg er glad i å gå i fjellet. På "Kåret" kan man spenne fjellstøvlene på seg "på tråppa" og bestige topper på 12-1400 moh. En av favorittoppene er Ystetind.
Vil du være med på fjelltur?

Veien opp fra gården til fjellet er en gammel setervei. Svigermor var budeie på setra i sine unge somre. Den gang måtte melka bæres i børtre over skuldrene ned til gården, fordi det ikke gikk vei dit. Seterveien er i dag i ferd med å gro igjen. En smal, kronglete sti slynger seg oppover. Langsmed stien er det flere store steiner. De har navn. Her ser du Riga og meg ta en pust i bakken på "Litj-kvile".

Vi ble litt moltesyke en stund, og kunne bare ikke la disse bli stående igjen.

Underveis passerer vi snodige, vridde trær forma av vær og vind.

Ystetind ligger på 1162 moh. Toppen kan vi skimte langt der framme.

Dess høyere vi kommer, jo flottere blir utsikten. Her ser vi over Romsdalsfjorden mot Molde.

... og utover mot Midøya og havgapet.

Dess høyere vi kommer, jo mindre vegetasjon og mer stein

Det er morsomt å gå på tur med hund. Riga er bikkja på gården, som vi har lånt for anledningen. Her nyter hun utsikten. Jeg som er høyderedd, har nok med å klamre meg fast i den bratte ura. Men et bilde fikk jeg visst knipsa.

Langt om lenge når vi toppen. Det kjennes nesten som en erobring.

Og belønningen for strevet får vi i form av en utsikt som må kalles spektakulær.

Takk for turen!

"Kåret"

I fjor dro patriarken og jeg til Romsdalen. I Romsdalen ligger gården der svigermor kommer fra. På den gården ligger kårboligen eller "Kåret" som vi kaller det.

"Kåret" eies av patriarkens to tanter, og står til fri avbenyttelse for familien som ferie- og fritidsbolig.
Huset er ikke stort, 1 1/2 etasje og ca 60 m2 grunnflate. Selve huset er tømret, over 100 år gammelt. På 70 tallet ble det totalrenovert.

Her har patriarken hatt alle sine barndoms somre. Siden svigerfar var lærer og hadde lange ferier, dro de fra østlandet opp hit hver sommer i 5-6 uker.

Innvendig er det som å stille klokka tilbake. Alt fra møbler til kopper og glass bærer preg av at her har tiden stått stille.

Å komme til Romsdalen og "Kåret" er for oss rekreasjon og naturopplevelser i skjønn forening. Opp gjennom årene har også våre barn fått gode sommerminner fra dette stedet.

Gården ligger ved en fjordarm. Det er full gårdsdrift med kyr, høner, hester, hund og katt.
Å være med på fjøsstellet er artig for ei byfrue som meg. Her ser du jeg gir den timegamle kalven råmelk for første gang.

Om 3 uker tar vi bilen og suser oppover mot "Kåret" atter engang. Fint å ha noe godt i vente.

Pust

Pust

Ta et øyeblikk og kjenn at pusten fyller kroppen. Sakte. Ut og inn. Helt ned i magen.

Tenk så at luften du drar inn er fylt med energi. Den er så mettet med kraft at du nesten kan kjenne at den pulserer. En orange puls som blander seg med din. Det er solen og lyset og sommeren som fyller din kropp med liv.

Mens på hvert utpust tømmes det grå. Ut med alt trist og grått. Ut med alle nederlag. La dem dampe vekk med karbondioksidet fra pusten din.

Har du et øyeblikk til kan du fortsette med å tenke at alle gode ord du har hørt om deg selv begynner å flyte i luften rundt deg. Alle gode tanker som har blitt sendt din vei. All medlidenhet. All vennlighet.

Det legger seg rundt deg på alle kanter. Beskytter deg. Helbreder sår.
Godhet gjør nemlig det. Får deg til å senke skuldrene. Prøver du?

Du trenger ikke ha alt på stell. Trenger ikke bli likt av alle. Trenger ikke møte alles forventninger før du har tid til deg selv. Trenger ikke vente til sommerferien for å kjenne at du lever.

Akkurat her og nå finnes du.
Det er et mirakel. Ta vare på det!

Retro

Fru Tunheim spør i går om lampa hennes er fin, glorete eller stygg? Dermed ble jeg inspirert til å blogge om en ny ting vi just har fått i hus.

Patriarken og søster er i ferd med å tømme og selge huset til foreldrene sine. Det er en tidkrevende prosess.
For to mennesker som har levd et 94 og 91 år langt liv, og aldri har kastet en ting, er det litt av hvert å ta tak i. Noe er delt mellom søskenene, noe er kastet, noe går til gjenbruk, noe gis bort til venner.

Jeg tenker at denne prosessen burde kommet om 5 års tid. Da hadde kanskje våre barn vært i etableringsfasen, og hadde hatt behov for og sett verdien av mange av de sakene vi nå gir bort eller kaster. Vi har tatt vare på endel for lagring, i god tro om at barna kan finne dette interessant ved en senerere anledning. Men vi har begrenset plass her i huset naturlig nok, til å fylle opp med allverdens greier. Ikke vet vi om de unge vil ha det når den tid kommer heller.


Denne lille saken kommer fra svigerforeldrenes hus.

Nå hva syns du? Fin, glorete eller stygg?

Svigerforeldrene brukte den til å oppbevare gammalosten i kjøleskapet, slik at det ikke skulle spre dårlig lukt.

Jeg liker fargen. Jeg liker den runde formen. Jeg liker at den kan brukes til noe. Muligens putter jeg sminkepadsene oppi den og setter den på badet. Mulig heller jeg nyrørt jordbærsyltetøy oppi den og serverer ved siden av vaflene i sommer.

Foreløpig står den i vinduskarmen og muntrer oss opp med sin ringblomst-lysende farge. Kan du se at den matcher naboens garasje?

Spor

Spor


Du går inn i ditt landskap.
Møter mennesker
Som går forbi,
Som tar følge.
Noen forlater du i neste kryss.
Noen lar du bli med for alltid.
Ingen kan ødelegge
de vare spor
dere skaper sammen.



Haldor Skard

Jobbehelg

Jeg jobber som ergoterapeut på et rehabiliteringssenter i 75% stilling.
Arbeidstiden min er fra 8 til 15. Jeg har som regel en fridag i uka. Noen uker har jeg to fridager. Det fordi jeg arbeider hver 6. helg.

Kunne jeg valgt selv, hadde jeg unngått å jobbe i helger. Jeg syns det er tungt å dra på arbeid, når resten av familien har fri. Du kan også være sikker på at en invitasjon til en eller annen hyggelig sosial happening, akkurat faller sammen med mine jobbehelger. Av og til må jeg takke nei. Jeg liker dårlig å gå glipp av hyggelige evenementer, sosial som jeg er.

Denne helga er min jobbehelg. Lørdag ettermiddag/kveld er vi invitert i familiebursdag til broren min. Heldigvis passer det slik at jeg har fri lørdag kveld, så familiefeiringen får jeg med denne gangen. Hurra!

God helg ønskes deg om du er på jobb eller ei :o)

Feriestrikk

Det går treigt med strikkinga mi om dagen gitt. Havearbeid, yoga-weekend og annet tar oppmerksomheten min vekk fra strikkepinnene.

I mai begynte jeg å strikke ei kåpe. Den er i klokkefasong, dvs at den er vid nederst og smalner inn oppover. Jeg strikker i Puno garn på pinne nr 6.
Selve bolen er blitt ganske stor og uhåndterlig å sitte med i fanget, samt å bringe med seg rundt når jeg er på farten. Den blei derfor lagt til side. Og der har den blitt værende. Jeg får ta opp tråden når høsten etterhvert kryper nærmere.

I juli skal nevøen min, som bor i Tyskland, bli pappa. Jeg startet derfor strikking av babytøy istedet. En liten genser er allerede ferdig.

Den er strikket i BC garn (dansk), babyalpacca, med pinne nr 3. Det er det letteste, myke garn du kan tenke deg.
Jeg tenkte den lille skulle få ei lita bukse strikket i samme garnet, så den holder jeg på med nå.
Jeg må se å få gjort den ferdig. Det nærmer seg nemlig termindato. Hepp, hepp Elisabeth!