Ta et øyeblikk og kjenn at pusten fyller kroppen. Sakte. Ut og inn. Helt ned i magen.
Tenk så at luften du drar inn er fylt med energi. Den er så mettet med kraft at du nesten kan kjenne at den pulserer. En orange puls som blander seg med din. Det er solen og lyset og sommeren som fyller din kropp med liv.
Mens på hvert utpust tømmes det grå. Ut med alt trist og grått. Ut med alle nederlag. La dem dampe vekk med karbondioksidet fra pusten din.
Har du et øyeblikk til kan du fortsette med å tenke at alle gode ord du har hørt om deg selv begynner å flyte i luften rundt deg. Alle gode tanker som har blitt sendt din vei. All medlidenhet. All vennlighet.
Det legger seg rundt deg på alle kanter. Beskytter deg. Helbreder sår.
Godhet gjør nemlig det. Får deg til å senke skuldrene. Prøver du?
Du trenger ikke ha alt på stell. Trenger ikke bli likt av alle. Trenger ikke møte alles forventninger før du har tid til deg selv. Trenger ikke vente til sommerferien for å kjenne at du lever.
Akkurat her og nå finnes du.
Det er et mirakel. Ta vare på det!
Tusen, tusen takk, den trengte jeg akkurat i dag.....
SvarSlettjeg kan bare bifalle Fru Tunheim.. tusen takk ! skulle gjerne hatt dette som lydopptak.. og spilt når jeg trengte det..
SvarSlettha en hyggelig kveld ! klæm fra mæ
Du trenger ikke skrive andres,, du skriver godt og meningsfylt selv!
SvarSlettFine ord.
Anki: Jeg fikk denne av en bekjent, ikke skrevet det selv. Hun igjen hadde fått den av en annen.
SvarSlettKjenner du forfatteren kanskje?
Men takk for påminnelsen. Burde nok skrevet akkurat dette under innlegget, Er fersk blogger, mye å lære.