Mitt jordbærsted

Hver sommer da jeg vokste opp, leide foreldre mine bryggerhuset på en gård ved kysten. Dit flyttet vi ut ved St Hans tider, og hjem like før skolen skulle begynne.

Mitt jordbærsted befinner seg i dette området.

Her lærte jeg å svømme. Her plukket jeg markblomstbuketter. Her klartet jeg i fjella og balanserte på steinene. Her sklei jeg på svaberga og fikk skrubbsår på knærne av de hvite rur'a. Her spiste jeg haugevis av nyskjærte brødskiver med jordbær og sukker på.
Her overnattet jeg ute, under åpen himmel sammen med familien min. Her blei jeg stukket av veps, og brent på brennmaneter. Her lå jeg på de varme svaberga og lot solen varme meg, mens brisen kilte så deilig over huden min.
Her fisket jeg krabber, og fanget småreker oppi bøtta. Her lærte jeg hva granitt og jettegryter er, og hvordan istiden hadde formet landskapet en gang for lenge, lenge siden.

Hit vender jeg ofte tilbake. Her kjenner jeg meg hel. Stedet er fortsatt den ultimate sommer for meg.

Grip

Ytterst i havgapet, utenfor Kristiansund, ligger Grip.

Grip er et øysamfunn, der det siden middelalderen har bodd mennesker som har levd av fiske. Fiskeværet Grip er trolig Nordmøres eldste tettsted. Tilreisende sesongfiskere fra Nordmøre ble innlosjert på Grip i fiskesesongen for skreifiske om våren. Det ble også tørket klippfisk på Grip.

Denne uka tok vi en tur med hurtigbåten ut til Grip. Bli med på øytur da vel!

På brygga ble vi mottatt på denne måten:

Inntil 1964 var Grip egen kommune og landets minste, med et areal på 0,48 km² og 115 innbyggere. Øya er i dag uten fast bosetning, men den gamle bebyggelsen brukes som sommerhus for ferierende.

Vi ruslet på de oppmurte stiene mellom husene som lå tett i tett.

Øygruppen Grip ligger værhardt til i havet rundt tolv kilometer nord-nordvest for Kristiansund. Midt på øya er kirken plassert. På det høyeste punktet. Det sies at folket på øya i tidligere tider, samlet seg her når vinterstormene sto på som værst.

Vi var heldig med været på turen vår. Sola skinte, lite vind. Jeg kan knapt forestille meg hvordan det ville være her ute når havet koker og høststormene feier over øya og skjæra rundt. Huff!

Det gule huset i front er øyas kafe. Her kan man overnatte på enkle rom i underetasjen.
Det finnes ikke grunnvann eller naturlige vannansamlinger på Grip, så ferskvann er mangelvare. Befolkningen samler derfor opp regnvann og drar til Kristiansund for å vaske klær. For å spare ferskvann går toalettet i kafeen på sjøvann. Det går ikke strømkabel ut til Grip, så strøm produseres av en egen kraftstasjon.

Måker var det i hopetall. Slitte dekkfendere på brygga ble brukt som rede.

Vi har et langstakt, variert og flott land. Det er spennende å oppdage nye steder og være turist i Norge.

(Info hentet fra Wikipedia og øyas lille museum.)

Stein under sko'n

Jeg pusler meg fremover veien
det er stritt, men jeg klarer'e vel,
og får jeg en stein under sko'n min
så halter jeg videre lell.

Jeg vil heller bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at jeg ikke kan kjenne en stein.


- Margaret Skjelbred -

Rystet

Fredagens grusomme terrorhandlinger ved Regjeringskvartalet i Oslo og på AUF's sommerleir på Utøya rystet meg. Ferieoppstarten ble annerledes.

Først stor bekymring vedrørende min kusines datter som jeg visste var på Utøya. Raskt fikk vi gledelig bekreftelse om at hun var fysisk uskadd.

Sjokkerte ble vi sittende fjetret foran fjernsynet og følge med i nyhetsendinger. Internett. Aviser.
Uvirkelig. Ufattelig. Avskyelig. En planlagt forbrytelse mot menneskeheten.

De fire dagene etterpå har fylt meg med tanker og ord omkring det som skjedde. Dag og natt. Tanker om alle menneskene dette rammer.
Nedstemt. Trist. Sint. Men også berørt over hvilke gode, samlende og sterke krefter som vises omkring, midt oppi alt det triste. Måten statsministeren har håndtert saken i media imponerer.
Mange åpne spørsmål. Hvordan vil tiden framover bli? Hvordan vil det prege livene våre videre?

Store steg

Jentene våre har kommet inn på studiene de ønsker seg.
Yngstemann reiser til tigerstaden og den mellomste til utlandet. Mellomste har bodd hjemmefra i to år allerede. Den eldste i fem.

Jentene er fornøyde og glade, men samtidig spente, fulle av mange spørsmål og "løse tråder". For yngstemann er det jakt etter bolig som nå er førsteprioritet. Hjelpes meg for noen priser det er på hybler på noen usle kvadratmeter der inne i tigerstaden! Det er rått. Ut i fra hva man får i støtte fra Lånekassen pr mnd, er det ikke mye igjen til å leve for når husleia er betalt. Det kan virke som de unge er avhengig av å ha en jobb, i tillegg til studiene.

Jeg tenker tilbake på mine egne valg da jeg flyttet hjemmefra. Jeg jobbet året etter gymnaset. Mine foreldre ønsket jeg skulle bo hjemme og spare penger. Jeg ville være uavhengig og bo for meg selv. Det kostet mot og krefter til å stå i mot foreldrenes ønsker. Men jeg gjorde det. Flyttet hjemmefra, klarte meg selv. Det var viktig for meg.

Med dette i minnet ønsker jeg ikke å legge føringer for mine egne barn, men forsøker derimot å støtte dem på valgene de gjør.

Det blir en annerledes høst for patriarken og meg. Uten de unge i huset lenger. Klarer de å fly alene? Klarer vi slippe taket?
Faktisk gleder meg litt også. En ny epoke i livet. Større frihet kanskje?

Jeg er takknemlig for at de unge har pågangsmot og drive til å gjøre alvor av drømmene sine.
Jeg ser at de unges valg bringer patriarken og meg til nye verdenshjørner. For to år siden var vi nemlig i Japan for å besøke eldste som studerte der i 1,5 år.
I høst blir det sikkert en tur østover i Europa, til Polen der mellomste begynner på sine studier.

(Foto er tatt på Hå gamle prestegård, Jæren. Installasjon av Beili Liu, med patriarken i front)

Klar - ferdig - ferie!!!

Yess!

Der er ferien skutt i gang. Jeg er SÅ klar. Ferieklar. 3,5 blanke uker framover. Noen planer er lagt, mens andre deler av ukene er helt uten planer. Det passer meg fint.

Den siste tiden har vært hektisk, både sosialt sett og jobbmessig. Slik er det i sommerukene. Vi er færre folk på jobb og det er dermed større trøkk på oss som er igjen.

De første to dagene skal brukes til å lande her hjemme. Det trenger jeg.
Tid til blandt annet å snuse inn duften av disse.

Prekestolen

Rogaland var pyntet med sol og blå himmel. Vi skulle entre Prekestolen eller Preikestolen som de sier i Ryfylketraktene.

Det var det flere som hadde planer om. Oppover i steinrøysa ble det snakket fransk, tysk, engelsk, japansk, spansk, italiensk...

Noen gikk ned, mens andre gikk opp. Slik blir det innimellom kødannelse av. Vi brukte en drøy halvannen time å gå opp.

Platået er tilnærmet flatt, ca. 25 × 25 m. og rager 604 moh. Fra gammelt av hadde platået navnet Hyvlatonnå (høveltanna).

I følge Wikipedia så var det trolig en frostsprengning for 10 000 år siden som gjorde det slik at Preikestolen ble dannet. Kanten av isbreen lå da like ovenfor fjellet. Preikestolen har en flere meters dyp sprekk tvers over platået som trolig også er et resultat av frostsprengninger. Geologer har konkludert med at Preikestolen er trygg selv om mange ugrunnet tror at fjellplatået vil dette ned når de ser sprekken.

Utsikten over Lysefjorden og heiene rundt fra platået må kalles imponerende. Jeg kjente på høydeskrekken, og satt ikke å dinglet med bena på kanten som enkelte andre turister gjorde.

Laaangt inni fjorden ligger Lysebotn og Kjerag. Men det må bli en annen tur. Uten fallskjerm må vite.