tirsdag 26. juli 2011

Rystet

Fredagens grusomme terrorhandlinger ved Regjeringskvartalet i Oslo og på AUF's sommerleir på Utøya rystet meg. Ferieoppstarten ble annerledes.

Først stor bekymring vedrørende min kusines datter som jeg visste var på Utøya. Raskt fikk vi gledelig bekreftelse om at hun var fysisk uskadd.

Sjokkerte ble vi sittende fjetret foran fjernsynet og følge med i nyhetsendinger. Internett. Aviser.
Uvirkelig. Ufattelig. Avskyelig. En planlagt forbrytelse mot menneskeheten.

De fire dagene etterpå har fylt meg med tanker og ord omkring det som skjedde. Dag og natt. Tanker om alle menneskene dette rammer.
Nedstemt. Trist. Sint. Men også berørt over hvilke gode, samlende og sterke krefter som vises omkring, midt oppi alt det triste. Måten statsministeren har håndtert saken i media imponerer.
Mange åpne spørsmål. Hvordan vil tiden framover bli? Hvordan vil det prege livene våre videre?

4 kommentarer:

  1. Der findes ikke ord til at beskrive den grusomhed, der er begået. Jeg har forsøgt, men det føles stadig så uvirkeligt. Som dig har jeg været præget, fulgt med på TV, internettet og grædt med.

    Jeg er virkelig imponeret over jeres statsminister. Jens Stoltenberg har virkelig vist sig som en stor leder i de svære dage.

    God klem og masser af tanker til det norske folk. Må kærligheden sejre!

    SvarSlett
  2. Interessant spørsmål du skriver der...man ser alt bare idag, hvordan dette har forandret Oslo, en gjenglemt koffert; alle frykter bombe, og det vi neppe være den første episoden av noe sånt.... Man blir redd - og og skremt at noe slikt skjedde i Norge,og det av EN NORDMANN?!?!?!?!?!?!?!?!?!?!

    SvarSlett
  3. Det er helt uvirkelig, det som har sjedd i lille Norge. Men vi viser oss at det er et STORT land alikevel!!!
    Min ferie begynte også med et brak, og vi har vært på en liten tur. Siden vi var i Osloområdet i dag, MÅTTE vi bare inn til sentrum og få med oss det som skjer der. En helt rar stemning rådet i hele byen, men fint var det også. Og alt blomsterhavet!

    SvarSlett
  4. Vi har alle været dybt chokeret - men det var da frygteligt for din kusines datter, at hun var på Utøya den skæbnesvangre dag. Hvor er det godt at læse, at hun er uskadt! Men hvad har hun dog oplevet!
    Her i Danmark har vi fulgt det hele tæt - i tv, radio og aviserne - og i dag har der været mindegudstjeneste i København. Klem og tanker til dig!

    SvarSlett