Mere espalier

Etter inspirasjon fra Vibeke ble det espalier her i "Miacasa". Vil du se bilder fra begynnelsen av prosessen, klikk på linken.
Tanken bak espalieret er å skape rom i hagen, samt å skjerme for innsyn fra gata.  Som du ser av bildet over, tar det nok litt tid før akkurat det siste skjer.

Vi har fått plantet rundt espalieret.  Fire ulike clematis, erteblomster, prydbønner og blodbeger er tenkt skal slynge seg oppover og omforme den rustne armeringsnettingen til en blomstrende vegg.

Nå ja, tålmodighet er vel et stikkord her…

Har tenkt at jeg skal beise treverket. Både her, samt mine tre opphøyde bed-trekasser.  Har du forresten forslag til hvilken farge jeg bør velge? Har vurdert sort eller mørkbrun.

Ei buskrose "Leonardo da Vinci" har fått plass inni armeringsnettbuen. Etter råd fra Fru Tunheim.  Den første rosen har akkurat foldet seg ut. Og mange knopper står på vent.

Å blogge er fantastisk. Så mange gode tips og inspirasjon man kan hente både herfra og derfra. Tusen takk, Vibeke og Ingrid.

Hagevandring

Det er midtsommer. Tida i juni, da dag og natt er like lange. Livet leves for det meste der ute i hagen eller i naturen, just nu. Derfor laber bloggaktivitet for min del.

Har du lyst til å være med på en liten hagevandring i "Miacasa"?

Vi begynner ved muren. Skifer tørrmuren med trapp laget en bekjent for oss i fjor, etter at vi gravde vekk en bit av hagen for å få plass til tilhenger´n og søppelkasser. Nivåforskjellen mellom hage og gårdsplass ble ordnet på denne måten. Et "hagesmykke" rett og slett. Morgensola skinner fint akkurat her på husets østside, så morgenkaffen inntas rett så ofte på denne lune plassen.

Ellers har vi fått lagt ferdig belegningsstein og tråkkheller i skifer fra inngangsparti og inn i hagen. Som du ser så er det enda nysådd, men jeg tror det blir bra når det gror seg til. Veldig praktisk med stein å trå på, der vi ferdes mest.

Ser du forresten piletrærne oppå terrassen? I april gikk jeg på pileflettingkurs.  Piletrærne ser ut til å trives godt her i "Miacasa". Men du verden så masse vann de skal ha!

Stemødrene står strunkne på geledd i krukken under det tynne piletreet. Snakk om beredskap.

Fra inngangsbedet og helt opp til lekestua er det nå lagt storgatestein. Raden med storgatestein skiller bed og belegningstein i en buet linje. Under den japanske blodlønna som står ved siden av lekestua, har jeg anlagt bed. En rad med to ulike hosta er plantet annenhver nedover. En grønnhvit spraglete og en blågrønn. Innenfor her er det skygge det meste av dagen. Her har jeg plantet gravmyrt, både blå, hvit og rosa, i håp om at det skal danne et grønt teppe etterhvert. Gravmyrten er vintergrønn, og kan pryde de mørke månedene, - i snøfattige vintre riktignok.

Lekestua som min kjære, avdøde pappa snekra for 20 år siden, har fått seg en ansiktsløftning siste tiden. Patriarken har skiftet ut råtne bord og gitt den nytt malingstrøk. Pr i dag forgår det lite leking inni her, men benyttes til oppbevaring av hageredskap, potter etc. Et nydelig minne om en snekkerkyndig og god morfar og pappa.

Disputas

Jeg har vært i disputas.
En kollega har gjort doktorgrad, der hun i sin studie har sett på effekten av rehabilitering av eldre i eget kommunalt senter kontra samme tilbudet på sykehjem.

Jeg var invitert til å overvære den store begivenheten på Sunnaas sykehus, der hun forsvarte avhandlingen sin. En høytidelig, spennende og interessant seanse, der doktoranden besto med glans.

Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin.  Beliggenheten er ytterst på Nesodden, med en fantastisk utsikt over Oslofjorden

Om kvelden var det middag på Ingierstand bad.

Ingierstrand bad ligger like sør for Oslos kommunegrense, i Oppegård. Oslo kommune har eid anlegget siden 1936. Det ble kjøpt for å sikre Oslo-folk tilgang til verdifullt rekreasjons- og friluftsområde ved sjøen. 

Anlegget ble tegnet på 1930-tallet av arkitektene Schistad og Moestue, i såkalt funksjonalisme. 

I sine glansdager var det 120 00 besøkende i betalingsbadet pr sesong. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum, som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen. Ingierstrand bad ble kalt fjordens Frognerseter.

I dag er Ingierstrand bad nyrestaurert. Trekkplasteret på den flotte funkisperlen er den nyåpnede restauranten. Fikk du lyst til å ta deg en tur hit for å spise lunsj, er den store uteserveringen åpen alle godværsdager fram til 15. september. Det er ingen forhåndsreservasjon av bord ute. 

Vi fikk servert en 5-retters middag, med dertil hørende viner. Talene var mange, maten upåklagelig og utsikten utover fjorden vakker. I tidlige nattetimer bilte vi tilbake til småbyen. En stor dag!

Om å bli snill inni seg

 "Jeg kjenner jeg blir snill inni meg, av slike omgivelser". Uttalelsen kom fra mor i dag.







Søndagstur med mor. Mimring på gamle stier. Åpne sanser. Undring. Isspising og hagegrilling. Søndag med gullkant.

Bånd

Vi har vært på farten. Tante og jeg. Langt nord i Norge. Oval Finnmarksweekend. 

Annerledes landskap. Åpent, bart og barskt. Høy himmel. Vakkert lys. Full av fotofristelser. 

Sol om dagen. Sol om natten. Konfirmasjonsfest. Veldekkede bord. Møter mellom mennesker. Sjeldne møter. Humor og latter. Likheter. Ulikheter. Gjestfrihet. Bånd. Familiebånd.  

Mitt første Finnmarksmøte. Men ikke siste. 

Å eg veit meg eit land

langt der oppe mot nord,

med ei lysande strand

mellom høgfjell og fjord.

Der eg gjerne er gjest,

der mitt hjarta er fest

med dei finaste, finaste band.

Å eg minnest, eg minnest

so vel dette land!

Elias Blix 1896

Veien gjennom Bøkeskogen

Det er like fascinerende hvert år. Den lysegrønne fargen. Trekronene som danner et grønt tak. Sollyset som filtreres gjennom det nyutsprungne bøkeløvet. Skyggespillet som danser over den løvdekte skogbunnen.

Legger du hodet heeelt bakover, ser det slik ut:

En gåtur i Bøkeskogen på denne tida av året er virkelig verd et forsøk. Med eller uten kamera.

Hvis du har lyst til å vite mer om Larvikbyens stolthet, har jeg tidligere bøkeblogget både her og her.

Veien gjennom Bøkeskogen

Alt er som det var, og bare

verden er forandret -

skogen er for mange høyst håndgripelig og nær.

Du og jeg skal gå med vare

skritt hvor vi har vandret

sporløst - i en skog som både er og ikke er. 

Følg meg til en blå augustkveld,

når kulørte lykter

gløder over veien til vår ungdoms Farriskil.

Jeg vil strekke hånden ut i

mørket, hvor der flykter

en usynlig sommerfugl - ditt unge hvite smil.

Vi vil stå på bakkekammen -

den som over byen

åpner mellom mørke stammer gløtt mot Svenør fyr.

Der vil vi, når Larviksmånen,

verdens aller største,

stiger, lese stjerneviddens hvitveis-eventyr. 

Veien gjennom Bøkeskogen

fører oss så vide -

langt og blått tilbake og et langt blekt stykke frem.

Nær den hvite stjernevidden

står jeg ved din side.

Vi har vandret hånd i hånd den lange veien hjem.

Gunnar Reiss Andersen

Espalier

En av intensjonene med hageforandringene de siste to årene, er å skape rom. Med rom mener jeg ulike inndelinger, med mulighet for å være skjermet for både innsyn og vind. Som et ledd i rominndeling, har Vibeke med bloggen 4iKiellandsgata, inspirert oss til å få laget et espalier.

Etter at vi på byggvarehandelen hadde kjøpt inn impregnerte materialer, armeringsmatter, stifter og grus - gikk vi i gang. Aller først måtte det graves 4 fire dype hull, pluss å spa vekk endel grasstorv. 

På bildet over ser du Patriarken i sving. Pinseværet her på østlandet har vært strålende sol og 24-26 grader. Innerst i hagen kan du skimte treplattingen der vi ofte sitter. Det er her vi med denne espalierveggen, ønsker å skjerme for innsyn fra gaten. 

Espalieret går fra agnbøkhekken og vinkelrett inn i hagen. Agnbøkhekken ble plantet i fjor, og gir foreløpig lite uttelling når det gjelder skjerming. 

De to firkantede "veggene" bindes sammen av ei armeringsmatte som vi har bøyet til i en bue.

Oppover disse espalierveggene har jeg tenkt at erteblomster, clematis og bønner skal få slynge seg.  Jeg syns de rustne armeringsmattene er kule.  Tror det kan bli et fint inntrykk sammen med planter.

Patriarken og jeg er litt uenig med "finishen" foreløpig.  Fortsettelse følger...