På jobb

Sommeren er kommet. 25 gr, skyfritt og vindstille. Årets første bad må vente ennå en stund for mitt vedkommende. Vannet holder kun 12 grader.

Bildene ble tatt på en treningsøkt med pasient i går. Er det rart jeg trives på jobb? - Like fint å jobbe som å danse.
Jeg er en heldig potet!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Ødelund

Langt ute på landet ligger det. Favorittgarteriet. Lite og personlig. Mellom jordbæråker og irrgrønn løvskog. Med den livligste fuglekvitter som underholdning.
Den lune, hyggelige gartneren driver på gamlemåten. Fritt for kjeder og hagetrender. Tid til en snakk, eller å dele generøst råd om plantenes ve og vel. Plantene han selger er kraftige og flotte, og ofte litt annerledes utvalg enn andre steder.
Å komme inn i drivhuset er et sansebombardement. Dufter, form og farger i alle variasjoner, mens nattergalen lokker forførerisk i bakgrunn.
Jeg nyter å ha tid på disse gartneribesøkene. For det blir alltid flere turer hit i løpet av sesongen. Første besøk er i starten av mai, da den sedvanlige bursdagsgaven til bror og svigeRita skal kjøpes inn. - To blomsterampler med utradisjonelle sammenplantninger.
I dag var det vår egen hages tur. Sjekk utvalget! Blir så avgjort ikke siste.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Veteran

Tante har en bil.

En Saab, 1974 modell. Vårgrønn og skinnende blank. Med myke kurver og forseggjorte detaljer.

Bilen er forhjulsdrevet og har håndgear. Inger servo der i gården, så den er "tung på rattet" som bare fy. Å bytte til en annen mer lettkjørt bil kommer aldri på tale, bedyrer min kjære tante.

Hun har eid bilen siden den var ny. Hun og Saab'n er en slags symbiose. Avhengig av hverandre.

Nylig var både hun og bilen inne "til reparasjon", henholdvis med lårhalsbrudd og utskifting av clutch. I flere måneder var de adskilt pga rekonvalesens. Nå har de frisknet til, både tante og Saab'n. Igjen er de på hjul rundt i distriktet, til stor fryd for de begge.

Vårens vakreste eventyr!!!

Like før

I byen vår har vi en stor bøkeskog. Byens stolthet og kjennemerke.
Hvert år, i tiden før søttende mai, er det store diskursjonstemaet blant folk "Blir'n grønn i år?" - skogen altså.

Aldri i de 25 åra jeg har bodd her, har jeg opplevd at bøkeløvet ikke har sprunget ut til den søttende mai.
Eldre folk, gjerne byens finere fruer, omtaler skogen som "Skoven". Andre igjen sier "Bokeskævven".

Og hurra! Den er blitt grønn i år også, bøkeskogen - byens storstue har pyntet seg klar til nasjonaldagen. Fylt av bunadskledde, isspisende unge og eldre med et lysegrønt tak som dekke. Et veldig flott skue.

Egentlig skulle patriarken og jeg tilbragt morgendagen på et sykkelsete i Chianti. Planene ble endret, slik at det blir tradisjonell søttendemaifeiring her hjemme likevel. Værmeldingene for morgendagen lover sol og lettskyet, hvis man kan stole på YR.
Oppe henger bunadene klare, lapskausen putrer på komfyren og mini-Pavlova'ne kjølner på benken.
Etter barnetoget skal mavene fylles og bena plasseres høyt. Ikke no spøk å vandre gatelangs med flere kilo sid ullkjole hengende rundt kroppen.

Hipp hipp heisann, hurra!

Ha en feiende flott dag i morgen, der du befinner deg også :o)

Eplestart

I hagen har vi et epletre. Et bittelite epletre. Nesten som bonsai. Barken er gammel og mosegrodd. Alder er usikker. Vi har bodd her i søtten år. I størrelse har ikke treet vokst mye i løpet av de årene. Kanskje fordi det vokser under ei diger furu, som tar all kraften.

Nå blomstrer treet. På ny. Rosarøde små underverk, tett i tett på de krokete, gamle greinene. Fantastisk symbolikk. Nye skudd hvert år. Ukuelig optimisme. Vakker begynnelse på det som utpå høsten en gang skal bli søte, rødgule epler. Små, med fettete skall. Hvis ikke marken gjør sitt inntog i fruktkjøttet.
Vet ikke hva slags epletre dette er. Jeg kaller det for Bonsai.

Hallo alle humler og bier. Det er blomstring på gang i min Bonsaieplehage! Sett i gang å polliner!

Tre trær

I dag har jeg planta et tre. Eller rettere sagt, jeg har planta tre. Trær.

To av dem, "Picea omorika Pendula", eller Dømmesmogran er ei spesielt smal serbergran som ble valgt ut på Dømmesmoen lenge før siste krig. Den er seinere podet i store mengder og kjent som ei hardfør, veldig smal gran med relativt lange smågreiner som henger ned fra de buete greinene. De vokser seg gradvis litt skeive og rare, og kan se ut som en morsom "treskulptur" når den har fått noen år på baken.
I disse vil jeg henge juletrebelysning i desember. Fuglebrettet vil jeg plassere ved siden av disse granene, i håp om at fuglene finner veien til denne foringsplassen.

Det siste treet er et oppstammet prydkirsebærtre, "Prunus serrulata Kanzan" eller populært kalt "candyflosstre".
Når de blomstrer i mai, ser det ut som rosa skyer rundt trekrona. Har alltid ønsket meg et slikt tre. Nå står et i hagen vår. Jeg håper det vil slå rot og trives her.

Tre.

Du skal plante et træ
Du skal gøre en gerning
som lever, når du går i knæ
en ting som skal vare
og være til lykke og læ
Du skal åbne dit jeg
Du skal blive et eneste trin
på en videre vej
Du skal være et led i en lod
som når ud over dig
Du skal blomstre og dræ
Dine frugter skal mætte
og så kun det simpleste kræ
Du har del i en fremtid
For den skal du plante et træ

- Piet Hein -

Test

Første forsøk på å blogge fra min mobil. Kan jo være kjekt å kunne.

Nå har jeg søkt litt hjelp både hos Hanne og fru Tunheim. Takk kjære damer. Så gjenstår å se om dette blir suksess.
Første bud må kanskje være å få seg briller ? for dette er smått..

På bildet ser du utsikt til paradiset, - byen jeg bor i.




- Posted using BlogPress from my iPhone