Kuling i kastene

Vi gikk en tur på stien. Kyststien. Tur på stien med to gode venner. Mat i sekken og god tid. Vind og vær. Kuling i kastene. Sol og skyer om hverandre. Friskt.

Ut på Kuøya traff vi denne karen. Helt gratis ga han oss en oppvisning med seilbrettet sitt. Uten at han visste det selv.

Snakk om å spille på lag med naturkreftene!

Fireogtyveår

Patriarken og jeg har vært gift i fireogtyveår i går. Det var verd et restaurantbesøk syns vi.

Hurra for vårs! Hurra for opp- og nedturer! Hurra for livet! Hurra for kjærligheten!

...... sa brura.

Rusle på gamle stier

I går var det mamma-dag. Mammadager er de dagene jeg bruker sammen med moren min. Oftest er jeg hjemme hos henne. Mor er enke, bor alene. Hun har Alzheimer. Det er endel ting man trenger hjelp til, når man sliter med hukommelsesvansker.

Denne gang var det biltur sammen med Patriarken og meg som sto på programmet. Målet var området vi tilbringte mine barndoms somre.

Det er ikke alle dager mor orker å være med på tur. Nedsatt initiativ og tretthet følger ofte med denne sykdommen. I går var hun opplagt og hadde lyst til å være med.

Første stopp var Nevlunghavn. Mens vi triller rundt på brygga og i de smale gatene mimret mor små historier fra den tiden vi var på ferie her ute. Noen av historiene husker jeg selv, mens andre var nye for meg. Mor husker godt fra tiden langt tilbake. Hun har også språket godt intakt fortsatt.

Sola skinte, det blåste friskt, men innimellom de små husene var det lunt. Rosene sto på sitt flotteste akkurat nå.

Tid til is ble det også. Mor elsker is.

I 12 somre bodde vi her ute. Mine foreldre leide bryggerhuset på en gård. Hit flyttet vi ut St.Hans, og reiste tilbake før skolen begynte i august.

Vi tok oss tid til å besøke vi kona på gården, nede på hytta hennes. Det ble et hjertelig gjentreff, med kaffekos og mimring.
Etter timer med rusling på gamle stier bringte vi en sliten, litt forvirret men veldig fornøyd mor tilbake til leiligheten henne igjen.

Jordbærsyltetøy

Brunlanes er et flatt område som ligger sør i Vestfold. I tillegg til å være et hytte-/campingparadis for tusener av feriegjester, er området også et viktig jordbruksareal. Det dyrkes mye grønnsaker, men jordbær spesielt.

Jeg tok en tur ut i Brunlanes her forleden. Jeg skulle hente jordbær. To kasser ble med meg hjem.

Røde, saftige, søte, bløte jordbær. Corona må vite.

Nå skulle det røres jordbær. De bløte bærene lot seg lett knuse, og sammen med sukker og frysepulver ble det en herlig røre.

Glass ble fylt og merkelapper satt på.

Vips var det gjort!
Nå venter deilig rørte jordbær nedi fryser'n, på å spre sommernytelser på kalde vinterdager.

Sommerfredag

Fredag er lik fridag denne uka. Sommerfrifredag!

Starter mykt, dvs sove til ni, varm kaffe i favorittkoppen, aviser, blogglesing.

Stille i huset. Verandadørene står oppe.
Jeg ser Flammentanzrosebuskene er i ferd med å sommerpynte seg. I år igjen. Og mine pelargonier, Tulipanbegonia, Mårbacka, Rosenpelargonia og Zonale, gjør det samme.

Jeg venter besøk av min venninne i dag. Min aller første. Siden jeg var fire år. Gammelt, verdifullt vennskap. Sammen skal vi tilbringe noen timer med snakk, latter og alvor i en salig blanding.

I kjelleren står to kasser ferdigrensa jordbær klar til å røres til syltetøy. Støvsugeren har jeg også en kort formiddagsavtale med. Joda, dette virker lovende.

Frydefull fredag ønskes dere alle.

Ystetind

Naturmessig er Romsdalen full av flotte fjell. Kontrasten mellom fjord og fjell er imponerende.
Både patriarken og jeg er glad i å gå i fjellet. På "Kåret" kan man spenne fjellstøvlene på seg "på tråppa" og bestige topper på 12-1400 moh. En av favorittoppene er Ystetind.
Vil du være med på fjelltur?

Veien opp fra gården til fjellet er en gammel setervei. Svigermor var budeie på setra i sine unge somre. Den gang måtte melka bæres i børtre over skuldrene ned til gården, fordi det ikke gikk vei dit. Seterveien er i dag i ferd med å gro igjen. En smal, kronglete sti slynger seg oppover. Langsmed stien er det flere store steiner. De har navn. Her ser du Riga og meg ta en pust i bakken på "Litj-kvile".

Vi ble litt moltesyke en stund, og kunne bare ikke la disse bli stående igjen.

Underveis passerer vi snodige, vridde trær forma av vær og vind.

Ystetind ligger på 1162 moh. Toppen kan vi skimte langt der framme.

Dess høyere vi kommer, jo flottere blir utsikten. Her ser vi over Romsdalsfjorden mot Molde.

... og utover mot Midøya og havgapet.

Dess høyere vi kommer, jo mindre vegetasjon og mer stein

Det er morsomt å gå på tur med hund. Riga er bikkja på gården, som vi har lånt for anledningen. Her nyter hun utsikten. Jeg som er høyderedd, har nok med å klamre meg fast i den bratte ura. Men et bilde fikk jeg visst knipsa.

Langt om lenge når vi toppen. Det kjennes nesten som en erobring.

Og belønningen for strevet får vi i form av en utsikt som må kalles spektakulær.

Takk for turen!

"Kåret"

I fjor dro patriarken og jeg til Romsdalen. I Romsdalen ligger gården der svigermor kommer fra. På den gården ligger kårboligen eller "Kåret" som vi kaller det.

"Kåret" eies av patriarkens to tanter, og står til fri avbenyttelse for familien som ferie- og fritidsbolig.
Huset er ikke stort, 1 1/2 etasje og ca 60 m2 grunnflate. Selve huset er tømret, over 100 år gammelt. På 70 tallet ble det totalrenovert.

Her har patriarken hatt alle sine barndoms somre. Siden svigerfar var lærer og hadde lange ferier, dro de fra østlandet opp hit hver sommer i 5-6 uker.

Innvendig er det som å stille klokka tilbake. Alt fra møbler til kopper og glass bærer preg av at her har tiden stått stille.

Å komme til Romsdalen og "Kåret" er for oss rekreasjon og naturopplevelser i skjønn forening. Opp gjennom årene har også våre barn fått gode sommerminner fra dette stedet.

Gården ligger ved en fjordarm. Det er full gårdsdrift med kyr, høner, hester, hund og katt.
Å være med på fjøsstellet er artig for ei byfrue som meg. Her ser du jeg gir den timegamle kalven råmelk for første gang.

Om 3 uker tar vi bilen og suser oppover mot "Kåret" atter engang. Fint å ha noe godt i vente.