Noe

Noe

Å lytte
til ordene
fra det andre mennesket,
kanskje ikke til alle ordene
men til dem som kommer dumpende
nærmest i vanvare, lytte
til klangen
til smilet i stemmen
hvis den smiler
eller den brutte tonen
i ordet som aldri skulle vært sagt, lytte
til pausen som plutselig er der
plutselig for lang
og munnviken
som skjelver umerkelig, for
det er et eller annet
bakenom
noe bittelite kanskje
og meget ensomt
noe er det
noe….

Carl Fredrik Prytz

Sopf

I Sveits har jeg en svigerinne. Hun er gift med en sveitser, og har bodd der i 40 år. Vi ferierer derfor ofte i Sveits, noe jeg antagelig kommer til å blogge om senere.
Min svigerinne er en av mine matinspiratorer. Hun er virkelig dyktig på matlaging. Mang en oppskrift her i huset, har jeg fått av henne.

En av disse oppskriftene er sopf. Sopf er en sveitsisk fletteloff.
I morgen tidlig, skal vi nemlig ha 17.mai-frokost her. I ettermiddag har jeg derfor bakt sopf. Jeg vil kalle det et festbrød.

(Som du ser på bildet, har jeg laget Ole Gunnars sjokoladekake også. Du vet en sånn som er bløt i midten. Den skal serveres med jordbær/fruktsalat og is. Den gode fra Møvenpick med vanilje.)

Har du lyst til å prøve deg på å bake sopf, får du oppskriften av meg her:

250 g meierismør, smeltes
1 l H-melk helles oppi smøret og varmes fingervarmt
50 g gjær
1 ss salt
2 ts sukker
1 egg
hvetemel til fast deig

La heve. Formes/flettes til 2 loff. La heve igjen. Pensle med egg.
Stek ved 200 g i ca 25 min.

Bøkeskogen

Jeg er innflytter. Det vil si at jeg er ikke født i byen jeg nå bor i.
Jeg har bodd i denne byen i 25 år, og har blitt virkelig glad i byen.

Byen jeg bor i har en bøkeskog. Det er byen stolthet.
Bøkeskogen er Norges største og verdens nordligste offentlige bøkeskog. Den troner majestetisk på toppen av byen, og er et vakkert tur- og rekreasjonsområde med fine turløyper som fortsetter langt innover i marka videre, tett ved et naturskjønt og idyllisk innlandsvann.

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og har blitt mye brukt til byfester og markeringer. I dag finnes det en restaurant og en friluftsscene her. Kommunenen har opparbeidet gangstier og hvilebenker i området, som blir flittig benyttet mosjonister og turgåere.

En tur i Bøkeskogen er en vandring i 300 mål med 1000 år gammel historie. Noen av trærne er opp mot 400 år gamle, og mellom stammene finner du rester av et sekstitalls gravhauger, alle antagelig fra yngre jernalder.


Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Den irrgrønne fargen i mai er særlig spesiell.

Jazzkveldene på kroa hver fredag i sommerhalvåret er blitt en tradisjon.
Hver søndag kl 9.00 i sommerhalvåret spiller byens borgermusikk koraler, mens unge og eldre spiser frokost, drikker kaffe og hygger seg under bøketrærne.

17.mai samles tusener av byens fest- og bunadkledde befolkning i Bøkeskogen etter barnetoget på formiddagen og borgertoget om ettermiddagen. Her er det musikkunderholdning, taler, sang, leker for barna, isspising som seg hør og bør på nasjonaldagen.

Bildet er min mellomste og en kamerat, tatt i Bøkeskogen i fjor på 17.mai.

Jeg gleder meg til å bruke bunaden min, og nyte at Bøkeskogen er pyntet til 17.mai-fest.

Tortillaruller

I forbindelse med at vi skulle se forestillingen "Snill pike" i Bølgen i går, inviterte vi noen venner hjem til oss først.
Ved siden av kjølig Cava, hadde jeg laget litt å bite i. Denne gang tortillaruller med guacamole.

Her kommer oppskriften, hvis du har lyst til å prøve deg:

Tortillaruller

1 pk tortillas (6 stk)
1 pk Philadelphiaost – naturell
1 fedd hvitløk – småkuttet
10-12 sorte oliven - finkuttet
¼ grønn paprika ”
½ tomat ”
salt og pepper

Blandes og smøres på totillaene. Rulles smn. Og legges i kjøleskap. Gjerne dagen før. Skjær opp på skrått 3 cm biter og legg på fat.

Guacamole

1 avocado (moden, litt myk) skrelles, knuses. Spar på steinen.
finhakket sprø salat ( ca. 1/2 mengde av avocadoen)
1 ts majones (jeg bruker litt mer)
1 ts olivenolje
1 fedd hvitløk – finhakket
½ tomat ”
4 dråper Tabasco
litt cayennepepper
1 ts hakket løk
salt og pepper
1 ts sitronsaft

Bland alt sammen, og legg steinen tilbake. Gjør at den ikke forandrer farge.
Man dipper tortillarullene oppi gaucamolesausen …Yummi!

Planting av sommerblomster

Min mor er glad i blomster.
Hun bor ikke lenger slik at hun har en hage. Tidligere hadde hun en stor hage, dvs 2,5 mål. Hagen var en blanding av naturtomt med furutrær, gressplen, frukttrær, bærbusker og blomsterbed. Mor likte å holde på med hagearbeid, særlig blomstene nøt godt av hennes kjærlig hånd. Hun var spesielt glad i roser, margeritter og geranium. Det var ikke mange som hadde frodigere geranium enn henne.

Nå bor hun i omsorgsbolig med en veranda. Mor har Alzheimer. En sykdom som gir mange ulike utfordringer og preger livet hennes på ulike vis. Blandt annet vil det for henne si at hun har hukommelsesvansker og nedsatt initiativ.
Fordi hun er så glad i blomster, vil hun gjerne ha dette i vinduskarmen og i verandakassene slik hun alltid har hatt. Problemet nå er at hun glemmer å vanne dem, eller mangler initiativ til å gjøre det.

I går var jeg hos mor. Jeg bor 45 min kjøring unna. Planen var at jeg skulle plante i verandakassene hennes. Mens jeg ordnet jord og planter, satt mor ved siden av og kikket på. Hun er skral til beins og ikke lenger i stand til å stå. Hun har også apraksi, dvs vanskeligheter med å utføre daglige praktiske gjøremål. Hun er derfor ikke lenger i stand til å gjøre dette selv.
Mor husker mye fra tiden lengre tilbake. Hun mimret om den tiden hun stelte i hagen, mens jeg holdt på.
Etter hennes ønske ble det i går puttet ned margeritter og geranium i kassene. Vi har løst vanningsproblemet utendørs med selv-vanningskasser. På den måten holder får blomstene det vannet de trenger, inntil jeg neste gang kommer på besøk og kan etterfylle.

Blomstene i vinduskarmen er det værre med. De tørker lett og dør. Spørs om vi ikke skulle bytte til selv-vanningspotter her også, siden mor fortsatt opplever gleden ved å se på blomstene.

Når blomstene var i jorda, hadde vi en kaffestund. Mens vi snakket, strikket jeg på det nye prosjektet mitt. Av alle ting; en kåpe. Litt av strikkeprosjekt å ha i fanget i sommervarmen!

I kveld skal jeg i Bølgen kulturhus for å se forestillingen "Snill pike" med Pernille Sørensen. Vi er åtte venner som skal ha en helaften sammen, Middag etterpå blir på Becks. Jeg har invitert alle hit i hagen på et glass Cava eller to før forestilling.
Må du ha en god lørdag der du er :o)

Camomille

La meg presentere dere for mitt nyeste ferdigstrikka prosjekt: Camomille.

Patriarken og jeg var i København en helg i begynnelsen av april.
Sjalet Camomille hadde jeg forelsket meg i, på en dansk blogg jeg følger. Jeg hadde derfor planer om å kjøpe oppskrift og garn, mens vi var i den danske hovedstaden. Etter anbefaling fra Sylvia dro jeg til garnbutikken Sommerfuglen. Der inne ble jeg overveldet av alt det lekre garnutvalget. Fristelsene var mange. Men jeg stålsatte meg og valgte kun Camomille.

Garnet jeg har brukt 1 tråd Tvinni og 1 tråd Isagers alpaca. Det veksles mellom å strikke med en tråd og begge tråder, derfor den morsomme stripeeffekten. Jeg brukte pinne 3,5. Fargen er to grågrønne nyanser. Jeg liker mange farger, men er ekstra glad i grønt.

Når jeg kom til blondeborden fikk jeg problemer. Jeg er ingen kløpper i å lese og forstå garnoppskrifter fra før, men endatil var oppskriften på dansk, da gikk det helt i ball for meg.
Men jeg visste råd. Jeg oppsøkte en behjelpelig ekspert på området, som tålmodig guidet meg gjennom de første rapportene, og ga meg lure tips bl.a. post-it lapper. Resten av prosessen gikk som en lek.

Takk igjen Sylvia, her ser du resultatet.

Bloggtåke, tåketanker eller noe sånt...

Kjære blogg.

Jeg kjenner meg litt rar om dagen. Ting er annerledes enn de var for 3 uker tilbake. Det er som om jeg går i min egen boble. Min egen bloggboble.
Jeg tenker på deg, bloggen min, mange timer i døgnet. Det popper opp nye ideer og ønsker for hva jeg kan tenke meg å skrive om og ta bilder av. Ideene kommer om natten også av og til. Når jeg egentlig burde sove.

Ingen av mine nærmeste vet om deg enda. Blir de kjent med deg noen gang tro?

Jeg tenker på de personene som kommenterer på bloggen min. Morsomme og hyggelige kommentarer som jeg blir glad av. Når jeg leser og kommenterer på bloggene deres er det akkurat som jeg kjenner dem litt. Enda jeg aldri har møtt dem. Rart igrunn.

Jeg kjenner meg litt rar om dagen. Er det normalt?