Gul

Sjekk den sarte gulfargen på blomkarsen min. Delikat, ikke sant?

Har planer om å samle opp frø, for denne har jeg lyst til å så igjen neste år også. Slynger seg så fint rundt i bedet, og fyller liksom ut hver ledige plass. Blir´n for plagsom og tar kverken på andre vekster, leder jeg den bare vekk, eller kutter en stengel eller to. Blomstrer gjør den helt til frosten kommer.

Her har jeg dandert blomkarsene sammen med det nye strikkeprosjektet mitt. En ny topdown-genser. Der jeg veksler mellom to tykke og tynne pinner, samt tykt og tynt garn - i en stripe-effekt.

Kidmohairgarnet fra "Canard" kjøpte jeg på Sommerfuglen i København i sommer. Godisaffæren for garnelskere.

Tog-torsdag

Tidlig torsdag morgen, og jeg er på vei. Med tog i retning Oslo. Ønske om noen rusletimer i tigerstaden alene, samt middagsavtale med studentdøtrene ble for fristende. - Fineste "rosene" i min sfære -

Jeg har godt fottøy på, for planene er å vandre gatelangs. Gate opp og gate ned i Oslobyen.
Ikke nødvendigvis shopping, men mere photo-shooting.
Skjønt fottøyet mitt er ikke helt like disse undersåttene på bildet over her. De tilhørte nemlig serveringsdamen på skjenkestedet Skindbuksen i København i sommer.

Må du ha en trivelig torsdag der du er! Det har nemlig jeg ønske om.

Matauk

Siste augustlørdagen blei brukt i tyttebærskauen. En drøy halvtime med bil hjemmefra, befinner patriarken og jeg oss i disse omgivelsene.

Sus under furukronene, rødt i rødt i lyngen, maur og mose - er elementer som gir avkopling for et overfylt og surrete "topplokk". Beroligende og nesten meditativt dette å plukke bær, opplever jeg. 

Så slanger vi oss i lyngen, med kaffikoppen og matpakka, og diskuterer om rørt eller kokt tyttebærsyltetøy smaker best. Og om bærplukking er en aktivitet som er i ferd med å dø ut?

Jeg undres over at det ikke er fler i samme ærend, der vi hadde skauen for oss selv denne solblanke lørdagen. Helt gratis fyller vi fryser´n med 10 l tyttebær. 

Fikk du lyst å dra en tur på skauen nå? Nøl ikke. Det bugner av bær der ute. God tur!

Om å eldes

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt anpusten, 

men man får mye bedre utsikt".

Ingrid Bergman

Gul och blå

Her kokkeleres. Vi venter nemlig helgebesøk fra gode svenskevenner.

Kakeoppskriften har jeg hentet her. Tusen takk for linken, Madame. Jeg gjorde kakepynten på min måte, med tørket kornblomst. Hvis jeg strør over gule ringblomster rett før servering, håper jeg det vil behage broderfolket? Gul och blå :)

Ser fram til en helg med samvær, mimring, mys och fika.

Ellers fikk jeg en hyggelig, overraskende gave fra en kollega på jobb i dag. Verdens fineste kaffekopp.
Som takk for fotohjelp under hennes doktordisputas. Sjekk den morsomme stupedama inni!

Ona fyr

I sommer har jeg vært på øyhopping. Ikke på de greske øyer, men derimot i Møre og Romsdal.

Ona fyr ligger laaaangt ute i havgapet, vest for Molde. Ona er Norges sydligste fiskevær. Det lille øysamfunnet, som består av to øyer, har 25-30 fastboende. De to øyene, Ona og Husøya, er bundet sammen med en liten bro.

Her er sjarmerende og idyllisk på en godværsdag som denne. Men jeg undret meg på hvordan det er å leve her ute på helårsbasis? Når vintermørket råder og vestaværet regjerer?

Mange av husene på Ona er fraflyttet. Folk fra fastlandet har kjøpt dem opp, restaurert og omgjort dem til fritidsboliger.

Tett i tett står bebyggelsen. Som om de søker ly for vær og vind. Innimellom husene vokser frodige blomster og huseierne har laget seg lune sitteplasser.

Her finnes kafe´, flere overnattingstilbud og to keramikkverksteder.

Jeg tok en kikk i det ene verkstedet; "Brun og blå". Hun som driver dette, har hatt det som levebrød siden 70-tallet, fortalte hun. Mannen er fisker. Barna deres har vokst opp her.  Fascinerende å tenke på, for øybarna må fraktes til skolen over til naboøya. 40 minutter med båt!

Fyret på Ona (15 m) er plassert på øyas høyeste punkt, Onakalven. Herfra er det en fantastisk utsikt ut over havet og inn mot fastlandet.

Historien forteller at Ona tidligere har hatt både fyr- og losstasjon. I dag er fyret automatisert.

Stedet har vært en sentral plass i fiskerinæringa gjennom århundrer. På sitt beste var det en stor flåte med større fiskebåter og fire fiskerimottak på øya. Fangsten må i dag leveres i Bud eller Harøysund.

Kunne du tenkt deg et fastboende øyliv som dette?

Ikke ert!

Erteblomstene blomstrer villig vekk her i Miacasa om dagen. Jeg klipper, plukker og kniper. Alt jeg hæler. Danderer buketter og plasserer rundt omkring i heimen; i stua, på tv-rommet, på do! Slett ikke dumt, for disse skjønnhetene sprer noen aldeles deilige dufter.

Jeg er glad i de fleste blomster, men erteblomster har alltid hatt en særstilling hos meg. I brudebuketten min for 26 år siden, befant det seg også erteblomster. Sammen med hvite småroser og kornblomster.

Erteblomstene skal ha dyp, næringsrik jord. Husker du å klippe bort de avblomstra tustene, slik at de ikke danner ertebelger, belønner de deg med rikt flor. 

Nå om dagen deler jeg generøst med nabo´n, kollegaer, familie og venner osv. Det er moro å gi bort. 

Hvem kan stå for en slik bukett?