Crisp morgen

Morgenvandring i Miacasa denne torsdag 1. mai. - En solfylt, men crisp og kald en sådan. Litt mer aprilnormal, kan man si. Heldigvis ingen frost her i natt. Jeg var ute å pakket inn pellisene med fiberduk i går kveld. Sånn i tilfelle. 

På grunn av varmen siste ukene, er veksten kommet langt allerede. Kan ikke huske å ha opplevd det tidligere. Men tørt er det, i bedene. Spørs om jeg ikke bør fram med vannslagen i løpet av dagen? Ser Alliumen legger seg ned, av mangel på vann.

Har dere planer for dagen?  Uansett, fyll den med det dere måtte ha behov for. God 1. mai!

Hvit

CARPE DIEM

Nå er'e vår'n! Nå veit jeg å jeg vi:

Få stå og lyse med mi hvite stjerne

blant tusen andre i ei hvitveisli.

Få fange solas hvite lys og si:

Jeg er! Jeg er! Men aldri: Ska jeg bli?

Det vi jeg! Å,det vi jeg veldig gjerne!

Et liv som hvitveis! Å, det vi jeg ha:

Få kjenne livet i hver blåe åre.

Få væra en a alle, like gla

med da'n imorra som med da'n ida!

Hva blinkær mot meg der, på hvitveisbla'?

Er det en dråpa dogg? Er det en tåre?

(Margaret Skjelbred)

Ekte

En stor begivenhet har funnet sted her i Miacasa siste tiden. Vi har nemlig arrangert bryllup. Vår eldste og hans japanske kjæreste har sagt Ja! til hverandre. Fryd og glede!

Dagen ble magisk!
En sommerdag rent værmessig, midt i april. Familien samlet. Den lekreste mat og drikke. Hus og hage pyntet til fest.

To unge mennesker har funnet hverandre. Ekteskap. To kulturer skal smeltes sammen. En berikelse for oss alle. Gode ord, sang og lykkeønskninger. Det gikk på norsk, engelsk og japansk.

Og ikke minst skinte den varme kjærligheten til det nygifte paret på "langande lei".

Så nå er jeg altså svigermor. Hm… jeg er takknemlig, ydmyk og glad. La oss håpe jeg aldri blir henne med den skarpe tungen.

Fryd og glede!

Glitre av sol

Påskeværet i søndre Vestfold er strålende. I går dro vi på tur til havet. Store deler av slekta var samlet. Til pølsegrilling, vårblomster og "Boksen går". Unge og eldre. Fin måte å være sammen på. 

Neida, hjemmepåske er ikke det værste man har. Hvor feirer du påsken forresten?

Det glitrer av sol i den bratte grend,

det dufter av mark og enge.

Hvor skulle vel våren ellers hen?

Vi venter jo på den så lenge.

Jeg elsker den vår som du knapt kan se,

en blomst som sprang ut i den kolde sne.

(Arnulf Øverland)

Sokrates

Katter har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Da jeg var syv år fikk jeg min egen katt i julegave. En sort og hvitt hannpus, som fikk navnet Sokrates. Inspirert av Anne Cath Vestly´s bøkes som jeg var.
Sokrates var en spretten kar, som var i stand til å åpne dører. På den måten kom han seg rundt i huset, også på de steder der den ikke hadde adgang.

På denne tida bodde vi i rekkehus. Sokrates var ikke så nøye med hvilken leilighet den gikk inn i, og vips befant han seg oppi naboenes senger - fordi den hadde klart åpne dørene dit også. Det var lite populært. Etter gjentatte klager fra naboene, kunne vi ikke ha den lenger.

Et halvt år gammel kom Sokrates til bondegården hvor vi ferierte hver sommer. På den måten holdt jeg fortsatt kontakt med katten som en gang var min. Bildet over er tatt der.
Dessverre har patriarken katteallergi, slik at jeg i voksenalder aldri har anskaffet min egen katt. Men minner om en bløt liten pus har jeg beholdt.

Påskeinnrykk

Påskeferien 2014 er skutt i gang. Tolv sammenhengende fridager. Oj, oj, oj, så godt det skal bli! 

Påskeplanene er klare. Ikke fjell, ski og klisterføre her i gården. Men tur på Kyststien med pølsegrill og bålkaffe. Og påskevandring og galleribesøk i idylliske Stavern, der barnehagebarn har pyntet den lille byen med sine kreative innslag. Virkelig verd et besøk. 

"Barna" kommer hjem. Eldstemann har ikke vært hjemme siden august, etter lang tid i Japan. Denne gang har han med seg ei vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med. 

En stor familiebeivenhet skal nemlig feires i Miacasa like over påske <3 Følg med, følg med!

GOD PÅSKE!

Onsdagstanker

Frionsdagen er her. Grå og våt. Ser Miacasas vekster fryder seg av alt regnet, og ikke minst av alt gjødselet jeg spredte rundt her forleden.

I går regnet det så voldsomt at det kom vann inn gjennom taket i vinterhagen. Riktignok ikke mange dråpene, men dog. Første gang dette skjer, siden påbygget sto ferdig for halvannet år siden. Grr…kjenner meg både oppgitt og matt. Vi kan jo ikke ha det slik. I dag kommer snekker og blikkenslager på befaring. Forhåpenligvis finner de ut av det.

Dagen skal ellers brukes sammen med mor. Stedet hun bor arrangerer ofte konserter. På onsdagskafe´en i dag kommer en av hennes favorittartister for å spille. Vi stiller parat både tante, mor og jeg. For musikk, kaffe og vafler. Bring it on!

Fin onsdag ønsker jeg deg!