Topptur eller topp tur?

Roadtripen har ført oss til nordvestlandet. Igjen.

Romsdalen byr på fjell, fjord og friluftsliv i bøtter og spann. (Jeg har de siste dagene gått bananas med Nikon, dere er herved advart av et bilderas).

Mye fint å legge merke til når man er ute å går.

Første stopp på dagens tur er Misfjordvatnet, ca 650 moh. Isen har lagt seg på vannet allerede. Bålfyr, kaffe og niste smaker himmelsk i slike omgivelser.

Kjekt å ha med Riga, feriehund på tur.

Snøen har allerede lagt seg ved ca 700 moh. Sola står lavt på himmelen og skyggene av Romsdalsaplene er lange, til tross for at det er midt på dagen.
Her ser vi rett ned til Flatevågen i Vestnes, samt Molde tvers over fjorden.

Langt der oppe skimter vi toppen.

Jeg er egentlig ei pingle når det gjelder høyder. Må medgi at jeg var skikkelig skjelven i knea på et visst punkt i oppoverklatringa. Likevel trekkes jeg mot slike turer.

Men eré rart man trekkes, når man blir belønnet med et slikt panorama fra toppen?

Remmemstind 1090 moh. Top of the world.

Jeg kjenner nasjonalromantikken bruser i brystet av alt det vakre.

Kveldshimmelen over Blåskjæringen samme kveld - som en dessert til en topp topptur!

Livet på Finnskogen

... anbefales!

Gjestfri losji hos gode venner med katt, milevis med furuskau, tyttebærlyng og mosedotter,





kunstrunde til 'Klart glass'på Tjora og gården 'Syversæter'











Med salg av bilder, keramikk, grisla bakerovnsbrød og kaker og andre fristende saker.












Elgbiffmiddag, kransbinding av naturmaterialer, nytt strikketøy, samvær og snakk.
Takk for oss AG og T. Vi kommer gjerne tilbake!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Nå

En ukes høstferie foran meg. På hjul med patriarken. Roadtrip. Jeg er klar. Ta plass!

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt

Ein tid for å se på det du har
ein aen for å gjørr seg reiseklar
ein tid for å stansa, ein for å gå
og finna seg et tog å hoppa på

ta plass ombord
ta plass ombord

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt

Så mange bekymringer, min venn
møde deg igjen og igjen
det e`kje lett å se livet utenfra
ka ska du hiva, ka ska du ha?

så mange spor
ta plass ombord

Nå står tiden stille
nå e alt så trygt
eg vett at om eg ville
kunne eg reist heilt uten frykt



Sivart Dagsland

Jeg digger

... h ø s t a n e m o n e r


Jeg har mange av dem i hagen min akkurat nå. Tre ulike sorter er plantet sammen. To rosa varianter og en hvit. Høstanemoner egner seg dårlig som snittblomster, så vakrest er de, der de står. Men blomstrer gjør de til gjengjeld lenge. Helt til frosten kommer.

Høstanemonene mine er plantet under et japansk kirsebærtre, som likner ei rosa Candyfloss-sky på våren. Under treet, tett i tett, har jeg nå satt ned blå perleblomstløker.

På den måten håper jeg å nyte synet av blomstring i dette bedet, gjennom store deler av sommersesongen.

Høstanemone, kinasymre, høstsymre, Anemone hupehensis - kjært barn, mange navn.

Prosjekt vinterhage, del 2

Endelig er den ferdigstilt! Vinterhagen.
Har du lyst til å være med å se? Vi sniker oss rundt hjørnet av vinterhagens nordvegg her.

Rett fram ser du det nyanlagte bedet, som vi har puslet med de siste ukene. I bursdagsgave fikk jeg nemlig endel busker, stauder, løk samt flere gavekort på Hageland. Alle gavene har jeg plassert oppi dette bedet, som jeg har gitt navnet "Fifty". Tusen takk til de generøse giverene! Må si jeg er spent på hvordan det vil vokse seg til neste sesong.

Bak Fifty skimter du "danseplattingen" som patriarken snekret i sommer. Deilig sitteplass, med sol store deler av dagen.

Når vi runder hjørnet, så ser du vinterhagen fra vest. Påbygget er ikke stort, 12,5 m2. Store vindusflater gir masse lys, slik at rommet innefra virker større enn det i realiteten er.
Ser du husets takvinkel harmonerer godt med påbyggets takvinkel? Akkurat dette tror jeg medvirker til at, det nå synes som om vinterhagen har ligget der bestandig.
Som en forlengelse av vinterhagen, har vi bygget en verandaplatting på utsiden. Den binder sammen den gamle skiferbelagte verandaen, mot sør. Sørverandaen er overbygd. Her stortrives forøvrig alle pellisene mine.

Ups! Minner meg om at nå må de klippes ned og plasseres i kjelleren før frosten tar dem..

Her er kåken sett fra sør. I den sørvendte delen av sinktaket er det fire Veluxvinduer. Hele sørveggen kan åpnes opp og enkelt foldes til side. På den måten får vi en stor gulvflate, slik at vi får mulighet til å dekke til mange mennesker. Akkurat slik fleksibilitet vi har ønsket oss.
Rekkverket har vi valgt i herdet glass, for å ha utsyn til hagen fra både stue, veranda og vinterhage, og binde det hele sammen.

Vi er storfornøyd med resultatet. Mission completed!

Fyr

Det er full fyr der ute nå, etter som gradene kryper nedover og naturens klorofyll trekker seg tilbake.

Har ei prydlønn i hagen som jeg ikke kjenner navnet på. Jeg kaller den Ildebrann. Fantastisk syn, rett før den slipper de rødorange bladene. Noen som kjenner navnet?

Etter jobbehelg bevilger jeg meg en mandag, uten andre planer enn å nyte høstfargene.
Ny god uke ønskes deg!

Oss to i Oslo

Fireogtyve timer i tigerstaden. Siste helga i september. Høstpyntet for anledningen.

Rusle på gamle trakter. Snuse inn klar, kjølig høstluft. Snuse opp ny inspirasjon på Hay, fårikålfestival i Spikersuppa og kaffeavtale på Åpent bakeri på Damplassen.

Restaurantbesøk med jentene. Klemme litt på dem og sjekke ut om studielivet er ok.

Fireogtyvetimer Oslopuls er fine greier. Akkurat lenge nok, til at det kjens godt å lande her hjemme i småbyen igjen.