Frida

Patriarken har snekret kasser. Plantekasser.

I den ene har jeg puttet 10 jordbærplanter, type Frida. Frida blomstrer allerede. Bare se.

Hentet her, leser jeg:
Frida er den nyeste norske sorten som er tatt i bruk av jordbærdyrkerne. Den modner middels tidlig, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, litt faste og smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær.


Det er lovende!

Levende norskundervisning

Et reklamebyrå overrasket en gruppe trøtte elever stort, i et reklamestunt for Kunnskapsdepartementet. For kort tid siden inviterte de kjente skuespillere inn i en dramaklasse for å fremføre deler av Per Gynt live, for et intetanende publikum av elever. På en helt alminnelig mandags morgen.

Tenk om det hadde vært slik den gang jeg gikk på skolen.

Kjære hageblogg

Jeg kjenner meg gira, nesten litt høy om dagen. Høy på våren som eksploderer der ute. Høy på hageprosjektene vi holder på med her hjemme.
Jeg jobber og tenker hage 24/7. Har jeg et ledig øyeblikk på kvelden, kikker jeg på "Trædgårdsonsdag" på SVT, eller pløyer hagebøker. Jeg drømmer om staudesammenplantninger om natta. Er jeg litt skrudd i huet?

Været er supert for hagearbeid, sol/lettskya og 10-13 grader. Sammenhengende har jeg fri 6 dager. Det kunne ikke passet bedre.

Patriarken og jeg har jobbet og jobbet. Fem tilhengerlass med feit, fin bedjord er hentet fra "langtvekkistan" - for der er jordkvaliteten den beste, ifølge kjennere. Jorda har vi fylt oppi nye og gamle bed. Det er ikke få trillebårlass med jord som er fylt oppi nye og gamle bed.

Innimellom har vi sittet på benken med kaffekoppen, hørt fuglekvitteret og kjent sola prikke på nesa. Noen få tulipaner har dukket opp, på tross av gravemaskinenens herjinger i høst.

Patriarken har snekret to plantekasser. I den vokser det nå jordbærplanter. I den andre har jeg sådd ruccola, spinat og plantet diverse urter som før sto i vinduskarmen. De gamle sementhellene fra det gamle inngangspartiet, har vi pent plassert rundt kassene - i håp om at det holder ugrasset unna.

Hagemøblene pusses og beises. Flere strøk. Enda et strøk gjenstår før jeg sier meg fornøyd.
Pellisene har fått ny jord i pottene, og er nå plassert ut på den sørvendte verandaen. Der skal de oppholde seg fram til oktober, og forhåpentligvis belønne oss med frodig blomstring.


Av en bekjent har vi fått hjelp til å sette opp en tørr mur, samt lage ei trapp. Han er en steinkunstner. Gammalt fint håndverk, med stein på stein oppå hverandre og ingen sement. Trappa ser ut som den har ligget der bestandig. På toppen av muren anla vi bed i helga. Diverse stauder erflyttet fra andre steder rundt huset. Det gjenstår å se hvordan det vil vokse seg til.

I dag vil jeg ta med kamera ut for å fange nye hagemotiv. Kroppen er støl, og trenger hvile. Hvis jeg klarer å holde meg unna spaden da... Jeg er litt hagehøy om dagen. Det er vår!

Ett

Ordovergrind fyller år.

Et år er gått. 290 publiserte blogginnlegg rikere. Med mange kommentarer og innspill fra dere "der ute" i bloggsfæren. Enkelte av dere bloggere har jeg vært så heldig å truffet "på ordentlig". Bekjentskaper jeg setter stor pris på.


Jeg hadde ingen bevisst plan om sjanger, når jeg startet med bloggingen. Det finnes jo rene politiske blogger, mammablogger, moteblogger, matblogger, fotoblogger, strikkeblogger, hageblogger. You name it.
Bloggen Ordovergrind har fått utvikle seg, utifra lyst og spontane innfall. Sjangermessig hører den vel kanskje mer hjemme under "lavterskel-navlebeskuende-hverdagsblogg" kategorien? Med innhold av blandet drops, ristet tilfeldig sammen.


I det første innlegget mitt i fjor, skrev jeg: "Kanskje bloggen kan fungere som en minnebok?". Det opplever jeg at den gjør. Jeg skrev det, fordi jeg i perioder har vært preget av hukommelsesvansker. Bloggen er som et album med hverdagslivets puslespillbiter. Som hjelper meg å huske.


Å blogge gir meg glede og inspirasjon. Noe som har vært det viktiste momentet for meg å holde på med dette. Et lite lysthull. Jeg koser meg, rett og slett.

Å blogge tar tid. Er det verdt det? Nå mener jeg ja! Så lenge dette er lystbetont - for meg, fortsetter jeg. Så fort jeg kjenner antydning til stress eller press, kutter jeg det ut.


Takk for at du leser med og kommenterer her inne. Det gjør meg så glad! Små gleder, store smil.

Syns Olga Maries sprukne røst hører hjemme på en dag som denne.

Mere Camomille

Endelig ble det ferdig. Camomillesjal nummer 2.

Camomillesjal nummer 1 strikket jeg i fjor vår. Det har jeg vært veldig fornøyd med. Jeg har brukt det ofte, både på kjølige sommerkvelder og som halsskjerf i vinter.

Mottakeren, min gode venninne, fylte 50 år i går. Sjalet sto på ønskelista hennes. Jeg stakk innom henne på besøk, for å gratulere, gi bursdagsklem og overrekke det innpakkede sjalet. Jammen ble hun glad.
Lørdag skal hun vandre langs fjellskråningene i Cinque Terre. Sjalet skulle visst bli med i kofferten, mente hun. Håper den italienske solen vil varme skuldrene dine de kommende dagene, framfor Camomille, Anne-vennen.
God tur!

Englar, finns dom?

Jeg vil påstå det. Kjenner flere av dem jeg.
Et par var på besøk her hjemme i går. Riktignok har de hverken fjær eller vinger. Disse tilhører den mer kreative typen engler.

Minibloggtreff med Sylvia (til venstre) og Helen vil si raskt fart på pinnene og latterdøra på vid vegg. Praten gikk lett, for ingen av oss er skåret for tungebåndet, kan man si.
Englene hadde med gaver til meg også. Helen som bor for det meste i Italia, hadde med bl.a Parmesanost og en liten burk med lokal olivenolje fra Bolsenaområdet. Nam nam...

Sylvia hadde heklet et sjal til meg. I en teknikk som heter englemasker. Var ikke det fint?
Inspirerte til å forsøke å lære oss englemaske-teknikken ble vi andre to, så vi satte i gang. Jeg er ei kløne med heklenåla, men Sylvia er både oppmuntrende og tålmodig. Og jammen fikk vi det til begge to.

Så nå er det hekling av Englesjal på gang her i heimen. jeg satt en stund i solveggen med hekletøyet, etter jobb i dag. Herlig!

Takk for en fin kveld, Sylvia og Helen. Jovisst finns det engler!

Puss puss

Nei, det ikke Trond Viggos barnetv-figur "Flode" og tannpuss det her er snakk om, men pussing av hagemøbler. Hagemøbler med treverk som er befengt med svartsopp.

Pussemaskin, sandpapir og jeg har hatt en avtale. Pusseprosjektsavtale. Etter noen timer så jeg forskjell.

Slik som dette har vi holdt på, de siste årene i april. Å pusse ned treverket, for så å sette inn med Benarolje.
I løpet av sommersesongen, har Benaroljelaget sprukket opp og svartsoppen fått boltre seg fritt.
Denne sesongen ville jeg gjøre det annerledes.
Istedetfor klar Benarolje, maler jeg med grå oljebeis. Verd å forsøke. Kanskje vi sparer litt pussejobb neste vår?

Vi trenger noen nye puter oppi. De gamle har ligget ute i putekassen over vinteren. Lokket hadde blåst opp i ei snøstorm i vinter, slik at det var gått jordslag i de gamle putene. Får ta meg en tur på hagesenter etterhvert.

I kveld venter jeg besøk i heimen. Sylvia og Helen kommer hit til et lite minibloggtreff. Det gleder jeg meg til. Det er 1/2 år siden sist.

Må mandagen bringe deg glede der du befinner deg også. Og forresten, tusen takk for alle gode ord dere legger igjen her hos meg.