Om å eldes

"Alder er som å bestige et fjell.

Man blir nok litt anpusten, 

men man får mye bedre utsikt".

Ingrid Bergman

Gul och blå

Her kokkeleres. Vi venter nemlig helgebesøk fra gode svenskevenner.

Kakeoppskriften har jeg hentet her. Tusen takk for linken, Madame. Jeg gjorde kakepynten på min måte, med tørket kornblomst. Hvis jeg strør over gule ringblomster rett før servering, håper jeg det vil behage broderfolket? Gul och blå :)

Ser fram til en helg med samvær, mimring, mys och fika.

Ellers fikk jeg en hyggelig, overraskende gave fra en kollega på jobb i dag. Verdens fineste kaffekopp.
Som takk for fotohjelp under hennes doktordisputas. Sjekk den morsomme stupedama inni!

Ona fyr

I sommer har jeg vært på øyhopping. Ikke på de greske øyer, men derimot i Møre og Romsdal.

Ona fyr ligger laaaangt ute i havgapet, vest for Molde. Ona er Norges sydligste fiskevær. Det lille øysamfunnet, som består av to øyer, har 25-30 fastboende. De to øyene, Ona og Husøya, er bundet sammen med en liten bro.

Her er sjarmerende og idyllisk på en godværsdag som denne. Men jeg undret meg på hvordan det er å leve her ute på helårsbasis? Når vintermørket råder og vestaværet regjerer?

Mange av husene på Ona er fraflyttet. Folk fra fastlandet har kjøpt dem opp, restaurert og omgjort dem til fritidsboliger.

Tett i tett står bebyggelsen. Som om de søker ly for vær og vind. Innimellom husene vokser frodige blomster og huseierne har laget seg lune sitteplasser.

Her finnes kafe´, flere overnattingstilbud og to keramikkverksteder.

Jeg tok en kikk i det ene verkstedet; "Brun og blå". Hun som driver dette, har hatt det som levebrød siden 70-tallet, fortalte hun. Mannen er fisker. Barna deres har vokst opp her.  Fascinerende å tenke på, for øybarna må fraktes til skolen over til naboøya. 40 minutter med båt!

Fyret på Ona (15 m) er plassert på øyas høyeste punkt, Onakalven. Herfra er det en fantastisk utsikt ut over havet og inn mot fastlandet.

Historien forteller at Ona tidligere har hatt både fyr- og losstasjon. I dag er fyret automatisert.

Stedet har vært en sentral plass i fiskerinæringa gjennom århundrer. På sitt beste var det en stor flåte med større fiskebåter og fire fiskerimottak på øya. Fangsten må i dag leveres i Bud eller Harøysund.

Kunne du tenkt deg et fastboende øyliv som dette?

Ikke ert!

Erteblomstene blomstrer villig vekk her i Miacasa om dagen. Jeg klipper, plukker og kniper. Alt jeg hæler. Danderer buketter og plasserer rundt omkring i heimen; i stua, på tv-rommet, på do! Slett ikke dumt, for disse skjønnhetene sprer noen aldeles deilige dufter.

Jeg er glad i de fleste blomster, men erteblomster har alltid hatt en særstilling hos meg. I brudebuketten min for 26 år siden, befant det seg også erteblomster. Sammen med hvite småroser og kornblomster.

Erteblomstene skal ha dyp, næringsrik jord. Husker du å klippe bort de avblomstra tustene, slik at de ikke danner ertebelger, belønner de deg med rikt flor. 

Nå om dagen deler jeg generøst med nabo´n, kollegaer, familie og venner osv. Det er moro å gi bort. 

Hvem kan stå for en slik bukett? 

Plan

Om en måneds tid befinner jeg meg her. Hvis alt går etter planen. Kanalbyen Suzhou i Kina. 

Litt av ei papirmølle å søke om visum til Kina, men dette blir spennende! Er redd det kan bli litt reiseblogging utover høsten. Dere er herved advart. 

(Det øverste bildet har jeg lånt her)

Glimt av fredag

Fredagen er her, og jeg har fri. Fredagsfridag.

Det er tydelig at det er blitt et værskifte i løpet av siste dagene. Doggvått om morgenen. Mer crisp og kjølig luft. Men fortsatt varmt og godt når sola kikker fram. Det kalles sensommer. Måtte den vare ved enda en stund utover.


I dag har vi regntunge skyer og grått ute. Det er første dag på maaaange uker jeg tar langbukser på. Ellers har shorts, skjørt og kjoler vært denne deilige sommerens bekledning for mitt vedkommende.

Helgeplanene med 50-årsfeiring til fjells er lagt. En kake skal bakes. En begravelse følges.  En vaskemaskin skal snurres. Og kroppen trenes... Nei da, never a dull moment.

Bildet over tok jeg tidligere denne uka. Med I-phone. Dramatisk vær over Stavernsodden fyr. Men badetemperaturen var upåklagelig.

God helg!

Vita stenen

Husker du barne-tv serien "Vita Stenen" som gikk på 70-tallet? Du vet, serien som handler om Hampus og Fia. 

Fia bor med pianolærer-mor i den strenge heradshøvdingens herskapshus, og Hampus i den barnerike, fattige skomakerfamilien. På tvers av sosiale settinger utvikler de et vennskap, lukket for de voksnes og jevnaldrenes verden. Hampus og Fia lager en fantasiverden, og lokker hverandre stadig ut i nye eventyr.

I sommer har jeg hatt gjensyn med denne serien. Via You tube. Jeg har storkost meg.