Husker du?

På slutten av 70 tallet gikk jeg på videregående.

Den gang var verden sort-hvitt. Enten var man soss eller frik. Da storefriminuttene var fylt med politisk vridde allmøter og kvinnefrigjøringssnakk. Da enkelte av gutta brukte lilla Sigrun Berg-sjal og duffel-coat. Mens andre bestemt ville ha Moncler merke på vinterjakka si.
Da det å kjøpe en singel i platesjappa på lørdagene, var ukas høydepunkt. Da vi spilte melankolske Don Mclean og 10cc på jenterommet. Og prøvde å klimpre de første strofene på "Starry, starry night" på gitaren, mens man hulka og grein.

Fortsatt treffes vi, noen jenter fra tida på videregående. Jevnlig. Alle er nå fylt 50.
I går møttes vi her hjemme. Med mimring over 70 åra som tema. Der bl.a. mote, ting, mat, drikke, musikk ble satt på agendaen.
Det ble en lystig aften. Jeg sovna med et smil om munnen.

Dagen

"Dagen e sløret du ikkje kan trekke telside
Sydd av et dunkelt stoff bare du kan se
Du kan ikkje komme igjennom og ikkje forbi det
Og ingen kan låne dæ hjelp te å rive det ned"

Slik er første linjene i Kari Bremnes´ vakre sang "Dagen". Den er hentet fra cd´n "Erindring" fra 1995.

Kari Bremnes (55) er en fantastisk låtskriver. Hun har en egen evne til å fange musikalske stemninger. Gjerne det melankolske, litt mystiske. Av den grunn er det gjerne hun jeg spiller når høstmørket kommer krypende. Og det gis rom for ettertenksomhet. I større grad.

Denne høsten har hun kommet med cd´n "Og så kom resten av livet".

Man kan spørre seg om, når starter resten av livet? I følge Kari Bremnes er det når du er kommet dit i livet, at du har god utsikt både bakover og framover. Ikke tidlig i livet, men ikke seint heller.







(Bildet av Parykkbuskens blad, tok jeg i hagen i går)

Høy

Siste lørdagen i oktober. Sola på vei opp. Himmelen er høy. Lufta krisp og klar. Gradestokken har såvidt krøpet under nullpunktet i løpet av natten.

Dagen ny og blank. Jeg har allerede planer for min. Kveldens vennemiddag her hjemme krever litt pusling og kokkelering. Pellisene skal klippes ned og plasseres i kjeller. Noen masker skal skrikkes, kaffekopper nytes og dagens aviser leses. Joda, det virker lovende det her.
Må din oktoberlørdag gi deg det du trenger.


Bildet ble tatt torsdag. På jobb.

Push it!

Salt-N-Pepa´s låt fra 80-tallet i ørene. Jeg svinger moppen og meg sjøl rundt på parketten, i noen vaklende mooves. Fredagsyr som jeg er. Inspirert av "Fifthy shades" eller ei. Ikke godt å si.

Come on, it´s friday. Let the weekend begin. Push it!





Syns du musikk funker som motivasjon til kjedelig husarbeid?

Belyst blodlønn

I hagen har vi ei blodlønn. Den er flott.
Slike trær kan bli uhorvelig svære, hvis de får anledning. Det får den ikke anledning til i vår hage. Treet har vi stammet opp. Omkring krona har vi beskjært greiner ved flere anledninger.

I sommer gravde vi ned elektisk kabel og monterte belysning. Under blodlønna. En "up-light" som ligger i flukt med grassmatta. Slik at den ikke blir i veien for gressklipperen.

Lys gir en spennende effekt i hagen. Slik så treet ut klokka 7.05 i morres.

Ved inngangspartiet har vi gravd ned store plastbøtter langs husmuren. Oppi disse bøttene har vi plantet prydgress. I mellom prydgresset og kulesteinene har vi montert belysning.

Det er jo kjekt å se hvor man setter beina, når man er på vei mot inngangsdøra. Og morsomt å se vindens bevegelser i gresset, opp mot den hvite muren.
Bildene tok jeg i morres, på vei til postkassa.

Krukkene på trappa er pyntet, etter inspirasjon fra hyggelig helg på Finnskogen.
Velkommen til oss!

Oppned

I høstferien strikka jeg en genser. Til meg selv. En sennepsgulgrønn bløt, lett sak.





Garnet er den myyykeste blandings mellom BC babyalpakka og Air fra Du store alpakka. Pinne nr 5.

Sylvia med bloggen 'Sukker og kanel' inspirerte meg på siste strikkecafe' til å kjøpe garn. Jeg brukte hennes egenproduserte oppskrift på 'Oppned-genser'. (Jeg har forresten strikka den i et annet garn 'Flame' fra BC garn tidligere. Den genseren har jeg gitt bort).

Oppned-oppskriften er lett som en plett. Både å strikke og i gram. Det vil si at man begynner øverst i halsen, legger gradvis ut til armene, og strikker seg nedover til man ikke gidder lenger, eller syns den er blitt lang nok. Superenkelt og veldig moro. Og best av alt krever ingen montering til slutt.





Skal si dama blei superfornøyd med resultatet. Thumbs up!

Hun påstår at genseren er enklere å strikke enn sjølvaste Skappelgenseren! Og kan dessuten medgi at hun har begynt på en slik også. På tross av at hun tidligere i høst har sagt at DEN skal hun iallefall ikke strikke...

Men denne gangen er det ikke til seg selv, men bestilling fra ei av sine egne fine






Så slik kan det altså gå.

Er du rammet av Skappelfeber'n?

- Posted using BlogPress from my iPhone

Lurt

Lurt i grunn, med ei ferieuke på høsten. Det har jeg ikke hatt siden ungene var i skolealder. Tida mellom sommer og årsskifte kan bli lang. Uten et avbrekk. Må jeg huske til neste års ferieplsnlegging.
Roadtripuka med patriarken har gitt gode opplevelser, sol, frisk luft og rekreasjon i passelige doser.






Det beste med å reise bort, er å komme hjem.
Som for eksempel å sove i senga si igjen. Etter mange netter i ei kort, smal seng fra 1932. Skjønt jeg skal vel ikke klage. Men stakkars patriarken med sine 1,93 m!






Sofalivet i vinterhagen med strikketøy og bok er ikke det værste man har, når østlandsregnet pøser ned denne lørdagen. God helg!

- Posted using BlogPress from my iPhone