Test

Første forsøk på å blogge fra min mobil. Kan jo være kjekt å kunne.

Nå har jeg søkt litt hjelp både hos Hanne og fru Tunheim. Takk kjære damer. Så gjenstår å se om dette blir suksess.
Første bud må kanskje være å få seg briller ? for dette er smått..

På bildet ser du utsikt til paradiset, - byen jeg bor i.




- Posted using BlogPress from my iPhone

Digital omsorg

Forskning viser at personer med kjæledyr sjeldnere oppsøker legen, og sjeldnere lider av depresjoner enn andre.
I tillegg viser flere studier at også blodtrykket og hjerterytmen har godt av å ha et kjæledyr i huset.

Jeg har lest om sykehjem som ansetter besøkshunder, til trøst og stor glede for beboerne. Et sted prøvde de med en robot i form av en selunge. Det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon som et levende dyr. En dement pasient som ellers ikke reagerte på noe, smilte for første gang på lenge og bøyde seg ned for å klappe "selungen".

I dag har jeg vært på messe der ulike tekniske hjelpemidler var presentert. Blandt annet fikk jeg treffe den omtalte robotselungen "Paro".

Når jeg klappet på "Paro" begynte den å bevege luffer, dreie på hodet og vri på kroppen. Den åpnet og lukket øynene, samtidig som den laget lyder, som visstnok er slående likt en ordentlig selunge.

Digital omsorg er et omdiskutert og aktuelt tema. Spesielt med tanke på det stadig økende antall eldre. På messa i dag ble jeg presentert for det siste innen velferdsteknologi.

Astrid Nøklebye Heiberg (75) – tidligere professor, lege, statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors – er sikker på at mange eldre ville foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig om de bare fikk litt hjelp og tilsyn i hverdagen. Selv erklærer hun seg som varm tilhenger av teknologi: – Jeg vil at noen skal varsles om jeg faller på badegulvet og ikke kommer meg opp. Og jeg vil heller ha en GPS eller sensor rundt halsen enn å gå meg vill når hukommelsen forsvinner.

Man kan installere sensorer i hjemmet for det meste. For eksempel en sensor som varsler om personen er ute av sengen om natten, lenger enn et visst tidsrom. Eller en sensor på kjøleskapet som varsler hvis døren ikke åpnes i løpet av et visst tidsrom, eller en medisineringsautomat med innebygd varsling dersom medisinene ikke er tatt.

Hjelpes meg, det er mange etiske problemstillinger og organisatoriske spørsmål oppi slike teknologiløsninger.
I reklamen fra messa i dag leste jeg at "Velferdsteknologi kan gi større trygghet, økt sikkerhet, sosial kontakt, stimulans og selvhjulpenhet". Videre leser jeg her "Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å bli viktig for å møte de utfordringer som samfunnet vil stå ovenfor når befolkningen lever lenger, sykdomsbilder endrer seg og det blir knapphet på helse- og omsorgspersonell fremover".

Må si jeg er både tvilende og skeptisk til at teknologien skal erstatte menneskelig arbeidskraft. Som et supplement er en ting. Slik som illustrasjonen under, ønsker jeg ikke at min framtidige hjelper skal se ut.

Har du gjort deg opp noen tanker om temaet?

Maimorgen

Nikon og jeg tok en hagevandring, mens kaffen gjorde seg klar i morres. Det var surt der ute. 5 grader og vind, men sol fra klar himmel.

Den japanske viftelønna holder på å folde ut de sprikete, rød bladene sine. I fjor tok frosten tak i de nye, spede bladene, slik at hele sommersesongen så det ut som høsten hadde kommet.
I bakgrunn på bildet skimter du deler av det nye steinlagte inngangspartiet.

Noen av hageprosjektene lager seg til. Her ser du muren og steintrappa. I høst når vi drenerte, fjernet vi en bit av hagen foran huset. Planen var at vi ønsket å benytte den delen som oppstillingsplass for tilhengeren. Det ble dermed en nivåforskjell fra gårdsplassen opp til hagen. En bekjent har laget tørrmuren og trappa for oss. Vi er så fornøyd med resultatet. Et hagesmykke. Det er nesten synd å plassere tilgengeren der, og skjule den vakre muren.

Her ser du Levisia, en ny "dame" jeg har hentet på hagesenteret. Håper hun vil trives på muren vår. Skal visst ha tørre, stusslige forhold denne dama. Spørs om kanskje jorda er for feit og næringsrik..

Må iallefall du ha en trivelig maisøndag der du er!

Spring

You can never hold back spring
You can be sure that I will never
Stop believing
The blushing rose will climb
Spring ahead or fall behind
Winter dreams the same dream
Every time

You can never hold back spring
Even though you've lost your way
The world keeps dreaming of spring

So close your eyes
Open you heart
To one who's dreaming of you
You can never hold back spring
Baby

Remember everything that spring
Can bring

Tom Waits versjon av denne sangen liker jeg. Den rå, hese røsten hans står i god kontrast med det magiske som skjer i naturen. Og i oss menneskene. Håpet i teksten. Sterke krefter i sving disse maidagene. Som tvinger seg i gjennom. Nesten mer enn et lite menneske kan fatte. Eller tåle. Mest godt, men også litt vondt på samme tid. Men slik er det jo, dette livet. Mest godt, men også litt vondt på samme tid.


Lyssna noggrant!

Frida

Patriarken har snekret kasser. Plantekasser.

I den ene har jeg puttet 10 jordbærplanter, type Frida. Frida blomstrer allerede. Bare se.

Hentet her, leser jeg:
Frida er den nyeste norske sorten som er tatt i bruk av jordbærdyrkerne. Den modner middels tidlig, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, litt faste og smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær.


Det er lovende!

Levende norskundervisning

Et reklamebyrå overrasket en gruppe trøtte elever stort, i et reklamestunt for Kunnskapsdepartementet. For kort tid siden inviterte de kjente skuespillere inn i en dramaklasse for å fremføre deler av Per Gynt live, for et intetanende publikum av elever. På en helt alminnelig mandags morgen.

Tenk om det hadde vært slik den gang jeg gikk på skolen.

Kjære hageblogg

Jeg kjenner meg gira, nesten litt høy om dagen. Høy på våren som eksploderer der ute. Høy på hageprosjektene vi holder på med her hjemme.
Jeg jobber og tenker hage 24/7. Har jeg et ledig øyeblikk på kvelden, kikker jeg på "Trædgårdsonsdag" på SVT, eller pløyer hagebøker. Jeg drømmer om staudesammenplantninger om natta. Er jeg litt skrudd i huet?

Været er supert for hagearbeid, sol/lettskya og 10-13 grader. Sammenhengende har jeg fri 6 dager. Det kunne ikke passet bedre.

Patriarken og jeg har jobbet og jobbet. Fem tilhengerlass med feit, fin bedjord er hentet fra "langtvekkistan" - for der er jordkvaliteten den beste, ifølge kjennere. Jorda har vi fylt oppi nye og gamle bed. Det er ikke få trillebårlass med jord som er fylt oppi nye og gamle bed.

Innimellom har vi sittet på benken med kaffekoppen, hørt fuglekvitteret og kjent sola prikke på nesa. Noen få tulipaner har dukket opp, på tross av gravemaskinenens herjinger i høst.

Patriarken har snekret to plantekasser. I den vokser det nå jordbærplanter. I den andre har jeg sådd ruccola, spinat og plantet diverse urter som før sto i vinduskarmen. De gamle sementhellene fra det gamle inngangspartiet, har vi pent plassert rundt kassene - i håp om at det holder ugrasset unna.

Hagemøblene pusses og beises. Flere strøk. Enda et strøk gjenstår før jeg sier meg fornøyd.
Pellisene har fått ny jord i pottene, og er nå plassert ut på den sørvendte verandaen. Der skal de oppholde seg fram til oktober, og forhåpentligvis belønne oss med frodig blomstring.


Av en bekjent har vi fått hjelp til å sette opp en tørr mur, samt lage ei trapp. Han er en steinkunstner. Gammalt fint håndverk, med stein på stein oppå hverandre og ingen sement. Trappa ser ut som den har ligget der bestandig. På toppen av muren anla vi bed i helga. Diverse stauder erflyttet fra andre steder rundt huset. Det gjenstår å se hvordan det vil vokse seg til.

I dag vil jeg ta med kamera ut for å fange nye hagemotiv. Kroppen er støl, og trenger hvile. Hvis jeg klarer å holde meg unna spaden da... Jeg er litt hagehøy om dagen. Det er vår!