Mio hund

I går fikk vi besøk. Av denne tassen.

Mellomstes venninne har blitt hundemamma. Til tolv uker gamle lille Mio.

En Cavalier King Charles spaniel. Som i følge Norsk kennelklubb var Norges mest populære hund i 2010.
En søt liten kvikkas. Myk og varm, med den bløteste pels du kan tenke deg. Med skarpe små tenner som gjerne ville bite litt.

Han var rett og slett til å spise opp. Noe alle her i huset var skjønt enige om.

Velkommen tilbake, Mio hund. Minner den studerende hundemamma'n om at vi stiller gjerne som hundebarnevakt.

Kjøp en fiol...

ellers får du en blåveis!

Kan godværet brukes opp?

Min svigerfar på 95 er opptatt av vær. Han kommer fra bondeslekt, noe som antagelig har formet interessen hans for temaet. Sjøl var han lærer i hele sitt yrkesaktive liv, men like fullt har været for han alltid vært svært viktig.

Hver dag siden 1946 har han skrevet et lite notat i almanakken sin om hvordan været har vært den dagen. Av og til sjekket han i disse småbøkene sine, når det i en diskursjon ble snakk om hvordan sommervarmen i 1967 var for eksempel. Disse almanakkene ble forresten funnet, når patriarkens barndomshjem ble solgt i sommer, og blir nå tatt videre vare på. Kanskje kan det ha en verdi for metrologisk institutt på Blindern? He he...

Jeg husker når jeg kom inn i svigerfamilien for snart 30 år siden, slo det meg hvor hyppig været var et samtaleemne. Og hvor viktig det var å få med seg værmeldingene i radio og tv. Jeg husker jeg tenkte det var underlig å bruke energi på å bekymre seg for om hvordan været kom til å bli, hadde vært osv. Vær var for meg som 21 åring, bare noe som var. Enten var det sol. Eller regn. Eller tåke. Men var det noe å bry seg om da?

I en alder av 95 år, er svigerfar fortsatt opptatt av været. Og bekymret for klimaendringene. Han er en mann med skarp hukommelse, og følger fortsatt med radio og tv. I fjor vinter mente han at en ny istid var under oppseiling, siden snøvinteren på våre trakter varte i 5 mnd. Slikt kunne han ikke huske å ha opplevd tidligere. Og hadde sjekket de små bøkene sine.

Denne våren snakker han om at årstidene er i ferd med å forskyve seg. At sommeren kommer tidligere og tidligere. På søndag mente han at hvis godværet fortsatte slik, ville sommerdagene være brukt før sommeren egentlig har begynt.

I dag når jeg kjørte hjem fra jobb, viste temperaturen på bilen 22,5 grader. I hagen blomstrer Forsythiaen lystig gult allerede. Og datoen er 25. mars.

Har svigerfar rett? Har været på vår lille klode gått helt av skaftet? Får vi vinter i august igjen kanskje? Jeg bare spør.

Paa Fjellom

er det leikande
aa ganga til og fraa
og kring um Toppen reikande
so vidt um Land aa sjaa:

til Havet kring um Strenderna
med Skip som Fuglar smaa,
og til Fjelli kring um Grenderna
med tusund Bakkar blaa.

("Dei gamle fjelli", Ivar Aasen)

Klisterføre

Det pakkes. Skiutstyr og anorakk. Lakenpose, Kvikklunsj og appelsiner. Fjellet og gode venner venter. Turistforeningens hytte. Råtten snø og strålende værmeldinger. Ta avskjed med vinteren. Kanskje noen fregner på nesa? Kan jeg like.

Fin fredda' ønskes deg.

Hvem er det

du er,
hvem er det vi er, vi som er
glade, glade

- jeg ser inn
i et par
øyne som lever
og får

til svar: Vi er to som fikk
en tid
sammen, her nede, til å være
glade -

skal vi prøve det?

(Jan Erik Vold)

Tverrfaglig

Rehabiliteringssenteret der jeg arbeider er kommunalt. Ulike faggrupper er ansatt, som syke- og hjelpepleiere, lege, sosionom, ergo- og fysioterapeuter. Vi bestreber oss på å jobbe tverrfaglig.

Brukerne av senteret er rammet på ulike vis; som hjerneslag, lårhalsbrudd,
nevrologiske lidelser som Parkinson, MS. Felles for dem alle, er at de av ulik årsak har en funksjonssvikt, som gir dem store utfordringer i daglige gjøremål.
Målet med rehabilitering er i størst mulig grad å bedre funksjonsevnen og gjenvinne tapte ferdigheter.

Jeg trives veldig godt i jobben min. Det å jobbe med mennesker som forsøker å tilpasse seg en ny livssituasjon, kjennes givende og meningsfullt. Jeg slutter ikke å imponeres av hvilke iboende krefter som finnes i oss mennesker. Krefter som mobiliseres i forsøk på å finne fotfeste og livskvalitet, når slike jordskjelv som et hjerneslag kan være, rammer.


Rehabilitering er en prosess som foregår over lengre tid. Det tverrfaglige teamet fungerer som støttespillere på veien, som forsøker å veilede, koordinere og samhandle med den som er rammet og nettverk rundt. Det hele tuftet på en individuell målsetting for hver enkelt.