Det hanseatiske museum

Jammen er det godt å ha tid sammen med yndlingssønnen igjen. Klemme litt på han, ha tid til å snakke sammen, og høre hvordan studentlivet i vestlandsbyen arter seg.

Å gjøre noe sammen er også fint. I går tok vi en tur på museum.

Hanseatisk museum ligger i Finnegaarden på Bryggen. Det viser hvordan de hanseatiske kjøpmenn i Bergen levde og handlet for flere hundre år siden.

Til Norge førte de i første rekke korn og salt fra Tyskland, men også øl og mere eksotiske varer som silke, smykker og ikke minst vin. Ut av landet førte de tørrfisk, saltsild, selspekk, tran, pelsverk og tømmer.
I Sjøboden mot Vågen, ble tørrfisken fra nordlandsjektene veiet og vraket (sortert).

Innad i Hansaen var det streng kustus. Kjøpmennene måtte gå gradene fra å skure gulv og være løpegutter. Det vanket både pryl og kagstrykning. Etter hvert kunne de avansere til "Schutenjungen". De passet da på lageret og skutene. De ekstra nidkjære ble geseller etter å ha avlagt eksamen. De levde adskilt fra resten av Bergens befolkning, måtte bo et visst antall år i byen og kunne ikke gifte seg. Det måtte de tilbake til Tyskland for å gjøre.
I drengekleven/skapsengene på bildet under sov "Schutenjungen" to og to.

Nåja, litt lesestoff hadde disse gutta visst tid til. Denne mursteinen av en bok, kunne gjort sjølvaste Knausgaard misunnelig.

Mat må man ha. Også i Bergen. Vi avsluttet kvelden med middag på Holbergstuen. Holberg ønsket velkommen i trappen.

Skikkelig julemeny: lutefisk og riskrem. Digg!

Jeg skvatt gitt, da vi passerte denne karen på veien tilbake til hotellet.

Det regner bikkjer og katter

Det øsregner her i den vestlandske hovedstad. På tvers. Hele drøsse dagen.
Jeg var dårlig skodd for regn. Noe av greia når man er på storbytur, er jo ikke å sitte inne på hotellrommet. Jeg vil ut å oppleve. Flaks at jeg trengte nye gummistøvler. Her i Bergen er utvalget av regntøy virkelig stort og innholdsrikt.

Det ble et par høyskaftet sorte, med deilig fleece/strikk strømper til å ha oppi.
Nå er jeg klar for å hoppe i søledammer og synge i regnet.

...These boots are made for walkin', and thats just what they do...

Eg ve te Bergen,

ve te Bergen med det samme.
Der har eg det så fisken i vannet:
Vått og kaldt, og breiflabb overalt



- I gry-otta "tørna jeg ut" av senga.

- kl 06.10 går jeg ombord i flyet.

- kl 7.50 befinner jeg meg her, altså på Bryggen i Bergen. På Det Hanseatiske hotell.

Helgeplanene er klare. Yndlingssønnen skal vies besøk.
Knutsen og Ludvigsen har rett i sangen sin. Værutsiktene er våte og kalde.

God'stemning og fine opplevelser, tenker jeg vi skal få til likevel.

Må din helg fylles med god'stemning og fine opplevelser der du er!

Slåpetornlikør

I høst var jeg på tur langs kysten. Jeg plukket slåpetorn.


Slåpetorn (Prunus spinosa) er i følge Wikipedia en plante i rosefamilien som er kommet til Norge fra blant annet England. Den vokser spredt langs kysten i Sør-Norge. Om våren er den et vakkert syn. Da blomstrer den på bar kvist. Det likner snø, tildekket den er med små hvite blomster.

Fruktene er egentlig en type villplommer og er litt bitre på smak. Ved frost forsvinner mye av den bitre/tørre smaken. Slåpetorn har små, mørkeblå frukter med lyst kjøtt. Det er masse pigger på buskene.

I tillegg til å brukes i produksjon av slåpetornlikør (Sloe Gin) , blir de brukt til gele og sirup.
Badene til slåpetorn har vært brukt i gammel folkemedisin, som te.

Etter noen uker i fryser'n min, puttet jeg bærene i dag på et Norgesglass.
Over bærene helte jeg sukker. Til slutt fylte jeg opp glasset med vodka. Egentlig skal det være 60 % sprit, men det hadde jeg ikke. Vodka går fint.


Nå skal Norgesglasset stå på kjøkkenbenken en tid framover. Jeg må huske å snu og vende på det, slik at sukkeret løser seg opp og blander seg med bærene og spriten. Så setter jeg glasset kjølig. Etter 3 ukers tid, siler jeg av bærene og heller likøren på flaske.

Til slutt blir dette nydelig rødrosa slåpetornlikør, som smaker deilig sammen med juleknasket. Kanskje gir jeg bort en flaske eller to i julegave?

Gavesjal

Jeg strikker sjal. Igjen. Det tolvte av samme slag. Fått dilla. Sjaldilla. Fnugglette. Som ikke klør. Som ligger silkemykt og bløtt rundt halsen. Avhengighetsskapende.

25 gram . Garnet Superior. 1 bunt er nok.

Noen har jeg selv. De andre har jeg gitt bort.

Det røde skal lune skuldrene til svigermor på 91 i vinter. Godt hun ikke leser med her på bloggen min, for den bløte pakken skal vente på henne under juletreet den fireogtyvende.

Hvem som skal få det lysegrønne spør du? Nei derom teiar soga...

Tirsdagstorsk med Middelhavsvri

Jeg er stadig på leit etter lettvinte og gode fiskeoppskrifter. I dag komponerte jeg min egen. (Nok til 2 pers.)

Sådan!

4 biter frosne torskefilet oppi ildfast form
1 ts pesto på hver filet
1 fennikel, 1 gulrot, 1/2 squash, 1/2 paprika, litt purre kuttes i små biter
1 boks hakkete hermetiske tomater.
Legg alt rundt og over fisken.
1 dæsj olivenolje og litt skvisa sitron/lime helles over
salt og pepper
Dryss over finhakka sort oliven

Stek ved 200 grader 1/2 time.

Server med ris, potet eller spis det som det er. Velbekomme!

Hva skjer'a?

Huset vårt er bygd i 1952. Kjelleren er fuktig. Vi kan se på kjellerveggen innenfra at det enkelte steder er dannet fuktskjolder. Et hvitt saltlag her og der har lagt seg utenpå veggen.
Garasjen ligger i kjeller/underetasjen. Ved store regnskyll har det kommet vann inn her. Slik vil vi ikke ha det lenger. Vi er derfor i gang med dreneringsarbeid rundt huset vårt.

I 1952 fantes det ikke knasteplast. Du vet slike sorte plastplater med vorter som man legger langsmed grunnmurene. Man smurte og sauset inn murene med en svart seig masse. Etter 60 år holder ikke dette. Knasteplast, nye dreneringsør skal legges. Samtidig med dreneringsarbeidet legger vi nye vann- og kloakkrør fra gaten inn til huset.
Hjelpes meg så mye rot og rør, sand og søle det blir med slike maskiner herjende rundt huset.

Den gamle haven vår skal også få seg en ansiktsløftning. Rundt husmurene har det fra før vært blomsterbed. Mange blomsterbed. De skal nå plasseres et annet sted, glad i blomster som jeg er.

I formiddag hadde jeg besøk av en anleggsgartner. Gjennom mange år har dette vært en drøm. Å få råd og hjelp av en fagperson til å omorganisere hagen. Bringe nye ideer inn, samtidig bevare deler av den gamle hagen.
Før hun kom hadde jeg skrevet ned en liste med stikkord for ønskene og vyene våre. Etter en prat innendørs var vi rundt i hagen og kikket. Hun fotograferte og samtidig kastet fram endel forslag og tanker.

Drømmen er å skape rom i hagen, få overbygget spiseplass plass til 10-12, bålplass, urtehage, Hjortesumak, utekjøkken, mindre plen, bjørnebær, hengekøye, Buskbom, pergola, platting... Listen er lang.

Håpet er at dette ender ut i en plan. En langsiktig hageplan. Noe vil blir realisert våren/sommeren 2012, mens andre ting må ses i lengre perspektiv.
Prossessen framover blir spennende.