Fredda´n

Ferske, forlokkende, fiffige, forventningsfulle, freidige, fyldige, fredelige, fyrrige, frodige, fristende fredag!

Nå er´n her. Igjen. Beste dagen i uka. Bring it on! I´m ready!

Hundeliv

Enkelte fotografer skaper kunst.

Elliot Erwitt er, etter min mening, en av disse. Han skaper hverdagskunst. En mester i øyeblikksfotografering og perfekt timing.

Elliot som ble født i 1928 skal bl.a. ha sagt: “Det er viktig å huske at fotografering er en observasjonskunst. Det er å finne noe interessant på en ordinær plass. Det har lite å gjøre med det du ser, men alt å gjøre med hvordan du ser det”.

Ble du nysgjerrig og vil vite mer om denne mannen, kan du sjekke hjemmesiden hans her.

Eller bare kos deg med noen av bildene hans, i denne Youtubesnutten. Morsomt!

Tomt

Etter jul- og nyttårsdager med huset fylt av studentbarn med kjæreste, og hele deres herlige tilstedeværelse, kjennes det annerledes her nå.
Stille. Mindre lyder og liv.
Mindre mat å bære hjem fra butikken. Mindre klesvask og den type logistikk.


Det er alltid overgangen som merkes mest. De første dagene etter de har reist. Det er akkurat som om den ene veggen er borte.
Men. Man vender seg. Så lenge jeg vet at de unge trives og har det greit i studentlivene sine, har jeg det greit. Aldeles utmerket egentlig.

Må likevel medgi at jeg falt litt i staver, når jeg hørte "en gammel kjenning" av Sinead O´Connor. Rører ved noen strenger i meg den låten der.

Jump

01012013

HOPP I DET!

Må 2013 bringe deg muligheter og glede i bøtter og spann!

GODT NYTT ÅR!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Sjøstjerne

De fleste stjerner er hengt opp
på himmelen, men denne kropp
han tar nok ingen risker.
Han trives godt på havets bunn
der gjør en matmons fine funn
på østers, skjell og fisker.

I. Hagerup

Livet leves her i stua i øyeblikket. Ikke der ute på nett. Jula er farlig nær.
Gode, varme stjerneønsker for dere der ute. Dere som leser med her inne på Ordovergrind. Fra meg. Takk for alle innspill og kommentarer.

Fryd og fred.

Hvis jeg var en fugl

Jeg vokste opp med en pappa som var sjømann.

Pappa seilte på langfart, og var ute lange tørninger av gangen. Det måtte jo sjøfolka før, bl.a. for å få betalt hjemreise. På det lengste var han hjemmefra i drøyt 1,5 år. Det er lenge. Grusomt lenge, i ei lita jentes liv.

En gang skulle pappa reise ut til sjøs igjen like før julaften. Det var kjipt. For oss alle fire. Likevel blei det stelt i stand til mini-julaften i heimen, en uke før jul. Med julepynta hus, ribbe, nisse og pakker. Å jul med din glede. Liksom.

Den gang var det ekstaordinært. Lokalavisa kom og gjorde en reportasje om det. Bildet som sto i avisa henger på veggen her hjemme. Museflettejenta på familiebildet ser betenkt ut. Av oppstyret? Av tanken på at pappa´n skulle reise dagen etter? Av at den nye hjemmesydde julekjolen mamma´n hadde maken til selv, hadde en ekkel blondekant som gnagde bak i nakken?

Jul er mye glede. Men jul er jammen også mye savn. Savn etter mennesker man var glad i, men som ikke lenger fins. Savn etter de som fins, men som allikevel ikke kan være tilstede.

Noen som husker barnestjerna Anita Hegerland? Da hun sang den sangen - en gang rundt 1970 - tenkte jeg at dette handlet om meg. Pappajenta meg, som lå i nattemørket, og nynnet på disse strofene.



Når jeg går til ro, og dagen er endt,
og tusen små stjerner på himlen er tent.
Da sovner jeg inn og drømmer i fred,
om pappa der ute på havet et sted.

Refr: Hvis jeg var en fugl,
med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Han sa da han dro, min reise blir lang,
men jeg er tilbake til våren en gang.
Så fikk vi et brev,og jeg ble så lei.
For først neste sommer er pappa hos meg.

Refr: Hvis jeg var en fugl,med vinger og fjær,
jeg fløy over havet der pappa`n min er.

Sure silda

Kroppen er befengt med no' virusgreier. Jeg er ikke verd mange sure silda. Akkurat nå.

Pass godt på deg selv, sålenge. I'll be back!


- Posted using BlogPress from my iPhone