Folk i husan

På vei til Kåret - feriehuset vårt i Romsdal - kjører vi opp gjennom Gudbrandsdalen, via Dombås og over mot Åndalsnes. Partiet mellom Lesja og ut mot Romsdalsfjorden er vel naturmessig det man kan beskrive spektakulært. 

Fjella er taggete, dalen er trang og elva Rauma snor seg krokete nedover. Det er i dette området hvor "Trollveggen" og den berømte "Mannen" befinner seg.
Har du aldri før sett dette området i Norge, bør du virkelig ta deg en tur. 

Bebyggelsen er sparsom og grisgrent. Her er det et stykke til naboen kan man si. Mange av husa er fraflyttet. Trist, men slik er det. 

Jeg får assosiasjon til Kari Bremnes´ vakre sang "Folk i husan".

… tid for å rykke opp

Bakerst i hagen, på grensa inn mot naboen, står ei furu. Et digert tre som ingen kjenner alderen på. Naboen på 68, har bodd her siden han var født. Han husker treet som stort bestandig. 

Et par meter over bakken, deler treet seg i to hovedstammer. Opp langs stammene vokser det eføy. Masse eføy, der småfuglene har reir om våren.  Øverst på toppen brer furugreinene seg utover som ei krone. 

Treet er både flott og staselig, syns vi som bor i huset. Det står der som en skulptur og pryder Miacasahagen. Som ei trone. Som et tak over en av sitteplassene, og på den måten skaper det et av rommene i hagen.  

Men…

For 2-3 år siden i en høststorm, opplevde vi at en diger grein knakk og dundra i bakken. Det var et hell at den ikke knuste lekestua eller havna inn i husveggen.
Med spådommer om ekstremvær i framtida, er vi rett og slett engstelige for at hele furua skal velte over huset, eller nye greiner skal rasere både hus og hage.

Avgjørelsen er derfor tatt. Treet skal bort. Furua som vi er så glad i. Trist, men nødvendig. Ser du a´ forresten bak den japanske viftelønna og lekestua?

I uke 9 kommer trefelleren med motorsag, tau og taljer. Vi er spente. Det er en tid for alt...

Forkjælelse

Søndag med ro på. Luftetur på griseglatta i solskinn og føhnvind. Sofastrikk og svart kaffe. Yngstefrøkna overrasket mor med medbragte lekkerier fra hovedstaden. Jeg er en heldig potet.

Har din søndag vært god?

Din veg

"Ingen har varda den vegen

du skal gå

ut i det ukjende

ut i det blå.

Dette er din veg

berre du

skal gå den og det er uråd

å snu

og ikkje vardar du vegen

 du hell

og vinden stryk ut ditt far

i aude fjell"

Olav H. Hauge

Bittelitt vår

På sensommeren kjøpte jeg noe stoff med retromønster på Ikea til 19 kr meteren. Tanken var at det skulle bli gardiner på et av vinduene på "Kåret", det lille feriehuset vårt i Romsdal. Høsten har kommet og gått, uten at det ble anledning for hverken gardinsøm eller ferietur dit opp. Fokuset har vært et helt annet sted.

I går børsta jeg støvet av symaskin og fikk endelig sydd gardinene. Vi tar nemlig noen fridager kommende helg, og vender nesa nordvestover. Gleder meg til å se åssen gardinene passer inn blandt alt det andre retrointeriørstæsjet i det gamle huset.

Sammen med Forsythiakvisten i vinterhagen, fikk jeg reine vårfornemmelsen her jeg satt og sydde. Herlig!

Sokkestrikk

For å bli kvitt garnrester har jeg slått meg på strikking av sokker. Stripesokker. Et par har jeg allerede sendt avgårde i posten. Dette paret er straks klar for å gis vekk videre. Morsomt arbeide!

Takk igjen for inspirasjon, Sylvia.

Knaser sprøtt

Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine,

jeg går her helt fraværende

med hodet fullt av blå lang-tanker

mens alt er hverdag

og ting av fortrolighet rundt meg.

Ei barnål i ene sokken min

vekker meg med et iltert stikk

- Dette er livet ditt! Her går du

midt i det, - så lev for pokker,

plukk de gylne solsekundene

opp i den slitte neverskrukka,

- hjertet ditt.

Jeg stanser,

står fortumlet på stien

og snyter meg i en flik av morgenrøden.

Hans Børli