Morgen i brann

Denne helgen har jeg vært på jobb. Hver 6.helg må jeg det. Helgejobbing er litt annerledes enn å jobbe i ukedagene. Færre folk på jobb. Mer kontakt med pårørende. Litt "slækk" på de faste rutinene.

Å stå tidlig opp er sjelden noe problem for meg, A-menneske som jeg etterhvert har utviklet meg til å bli.
Det tar meg 15 minutter med bil, å komme til jobben.

Det rødlilla lyset i morres var heftig og intenst. Jeg MÅTTE bare svinge av hovedveien, og kjøre nedom brygga. For å se. Og se. Og se… Ærre mulig lissom?
Så fikk det ikke hjelpe om jeg kom et par minutter for sent, når jeg fikk fanget dette magiske øyeblikket.
Snakk om flott arbeidsvei. Himmel og hav!

Februardialog

Smoke on the water

På vei til treningssenteret en formiddag i forrige uke. I sprakende minus 16 sto jeg der, iført treningstightsen og foreviget det magiske øyeblikket. Mens Deep Purple kjente låt surret i bakhodet. Kom ikke å si at mobilkameraer ikke kan ta bra bilder.

Los

Fotoklubben arrangerte søndagstur. Og jeg slang meg med.
Nevlunghavn, den lille fiske-/loshavna helt syd i Vestfold, har greid å bevare sitt opprinnelige preg.

Sommeridyllen i vintersludd er annerledes. Stille. Hvit.
Varme innslag finnes. Om man tar seg tid til å legge merke til dem.

Tett snødrev fra vest intet hinder. Iskalde fingre som vrir på kameraknotter og knaster. Liggende på magen i snøen, i håp om å finne det rette perspektivet. Fotointeresserte folk er jammen en rase for seg.

Hm, undrer meg på om båteieren er svensk? "Jag trivs best i øppna landskap, næra havet vill jag bo…"

Jeg vender tilbake når det blir varmere i været. Jeg lover!

(Et tips! Husk at hvis du klikker på bildene, får du se dem i større format.)

Evighetsprosjekt

Når det gjelder strikking, så holder jeg på med et evighetsprosjekt for tiden. Iallefall kjennes det sånn.

I juni -12, mens vi holdt på med bygging av vinterhagen, begynte jeg å strikke et lappeteppe. Lappeteppet var tiltenkt den ferdige vinterhagen, når behovet for å ha noe å lune skuldrene med, var tilstede.


"Lur" som jeg var valgte jeg pinne nr 3 og tynt garn fra "BC babyalpacca" og "Silkeull" fra Nøstebarn. Mitt nek. Jeeez, det går smått framover gitt.


Vinterhagen er ferdig forlengst, og i daglig bruk. Den er blitt husets nye favorittoppholdsted.
Lappeteppet snegler seg framover. Jeg strikker og strikker. Jevnt og trutt. Forløpig er det kun stort nok til å dekke en "halv middagslur".
Jeg tar det fram, strikker en lapp eller fem - blir drit lei og legger det bort. En stund. Før jeg finner det fram igjen…

Fargene er jeg godt fornøyd med, og teknikken er morsom å strikke. "Dominostrikk".

Kvaliteten på slumrelappeteppet kjennes mykt og lett. Jeg har garn nok til å strikke to! Det kommer nok IKKE på tale. Men jeg må jo få det stort nok til å dekke en hel kropp. Ellers blir det jo kaldt på "tottilanne", når man hviler middag.

Nei, jeg får strikke litt videre vel...

Shine bright like a diamond

Jeg leker meg med foto om dagen.

Enten via Instagram eller Nikon. Moro!
Akkurat på denne tida av året hvor vi er våkne når sola står opp og går ned, har vi også mulighet til å benytte den aller beste tida for fotografering. DEN er nemlig like før sola har stått opp eller like etter den har gått ned. Da er nemlig lyset magisk.

Temaet refleksjon blir jeg aldri lei. Her har jeg fotografert bilen min. Ska´kke stå på polishen og bilvasken i vinterkulda. Shine bright like a diamond!

Tillegg: Har du lyst til å kikke på flere bilder, heter jeg ordovergrind også på Instagram. Takk Helen!

Blodig alvor

Jeg er blodgiver.

Et par ganger i året har jeg avtale med blodbanken. Der tappes jeg ca 1/2 liter blod pr gang. Det hele er gjort på en halvtime.
Det foregår så her: Aller først må jeg svare på et spørsmålsskjema. Så måler de hemiglobininnholdet (blodprosenten) i blodet mitt. Selve tappinga tar 6-7 minutter. Man vartes opp med drikke underveis. Viktig å pøse på med væske for å unngå slapphet etterpå. Til slutt har jeg mulighet til å velge meg en liten gave, som takk. Så nå har jeg flere Mariskåler til isen, og Mummikopp i skapet her hjemme.

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere, og eventuelt gi blod til fylte 70 år.

Jeg leser på GiBlod.no hjemmeside:
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats og vi ønsker deg velkommen som blodgiver og takker for at du ønsker å gi av deg selv.

Gir du blod?