Ikke så sjelden "snupper" jeg en stikling eller frøbelg når jeg er ute å reiser. Eller er ute å rusler. Henger det for eksempel noen tørre fruktkapsler over et tilfeldig gjerde, hender det ikke rett sjelden at jeg kniper av en. Eller to.
Disse knæsjrosa raringene her har kommet inn i hagen min på denne måten. Jeg husker ikke hvor jeg "snuppet"dem. I våres sådde jeg de pittesmå frøa. Av 1 kapsel ble det haugevis av valmuespirer. Som jeg priklet videre, og etterhvert puttet nedi blomsterbedet.
Nå pynter de opp der ute. Utenfor døren. Noen kaller dem peonvalmue. Andre kaller dem hysteriske badehetter. Jeg liker best den siste.
New York har flere store, flotte museum. Vi valgte besøke et av dem.
MoMA - eller Museum of Modern Art ligger i Midtown på Manhatten, midt mellon 5th og 6th Avenue.
Bygget er STORT. Seks etasjer proppfulle med kunst fra slutten av 1880 og oppover til i dag.
Vi valgte å konsentrere oss om de to øverste etasjene. Den øverste etasjen tok for seg epoken 1880 - 1940.
Å se bilder av kjente kunstnere som Pablo Picasso, Paul Rene´Gaugin, Henry Matisse, Andy Warhol, Paul Klee var fint. Vannliljebildet til Monet var digert, 12-15 m og dekket omtrent hele rommets ene veggflate.
Vi var ikke alene i museet kan man si. Det tussa av folk overalt. Likevel føltes det ikke overfylt, i og med at rommene var store og luftige. Alt var plassert slik at man fikk plass til å se bilder og installasjoner fra ulike vinkler.
Den neste etasjen tok for tidsrommet 1940 til 1980.
Timene flyr på et sånt sted. Det er mye spennende å se på.
Likevel kjente jeg at jeg blei kunstmett etter et par-tre timer. Plutselig orket jeg ikke å ta inn mer. Har opplevd det før også.
At temperaturen i rommene var så kjølig, at jeg etterhvert begynte å småfryse gjorde ikke saken bedre. Så får heller de andre etasjene vente til en annen anledning.
I New York kjøpte jeg Washitape og polkadots i mange farger og mønstre. Sammen med litt hyssing, kartong og knapper, leker jeg meg med saks og papir.
Drøyt 40 bordkort skal produseres. Litt hvitt i glasset setter fart i kreativiteten.
Ingen blir like, akkurat som gjestene. Jeg tenker gode tanker om den enkelte, og gleder meg til det jeg har i vente.
Forrige søndag var jeg i kirken. Rettere sagt i Mt Neboh Baptist church i Harlem. Av en ihuga New York venn, var vi blitt anbefalt å dra på gospelgudtjeneste, mens vi var i New York.
En drøy time før det hele begynte, var vi på plass. Utenfor kirken ble køen, av andre turister som også hadde lyst til å overvære dette, stadig lengre. Gospelgudstjeneste i Harlem er åpenbart blitt en turistattraksjon, som kirken tar 20 dollar for.
Kirkens medlemmer kom strømmende ettersom klokka nærmet seg elleve. Unge og eldre om hverandre. Stivpyntet, fargerike, både med og uten hatt.
Det ble en opplevelse jeg aldri har opplevd maken til, i et kirkerom noensinne. Hverken musikalsk eller innholdsmessig.
Pastoren med sine 150 kg pluss og dype røst, startet med en rolig tale. Etterhvert gikk pastorens tale over i improvisert rapping, og solisten og musikerene fulgte på.
Raskt ble hele den afroamerikanske forsamlingen med i lovsangen. Salen "kokte" av heftig gospel, musikk og lovsang. Folk danset, sang, gynget og klappet i takt med musikken. Enkelte beveget seg rundt i kirkerommet.
Wow! Snakk om trøkk! Klin umulig å ikke la seg rive med. Tror at selv englene fikk bakoversveis, og at salige vekkelsepredikant Åge Samuelsen ville blitt skikkelig misunnelig.
Fordi vi ikke fikk lov til å fotografere under seansen, kan jeg dessverre ikke vise bilder.
Legger ut en youtube gospelsnutt, så kan du få en anelse. God søndag!
