tirsdag 10. februar 2015

… tid for å rykke opp


Bakerst i hagen, på grensa inn mot naboen, står ei furu. Et digert tre som ingen kjenner alderen på. Naboen på 68, har bodd her siden han var født. Han husker treet som stort bestandig. 

Et par meter over bakken, deler treet seg i to hovedstammer. Opp langs stammene vokser det eføy. Masse eføy, der småfuglene har reir om våren.  Øverst på toppen brer furugreinene seg utover som ei krone. 

Treet er både flott og staselig, syns vi som bor i huset. Det står der som en skulptur og pryder Miacasahagen. Som ei trone. Som et tak over en av sitteplassene, og på den måten skaper det et av rommene i hagen.  




Men…

For 2-3 år siden i en høststorm, opplevde vi at en diger grein knakk og dundra i bakken. Det var et hell at den ikke knuste lekestua eller havna inn i husveggen.
Med spådommer om ekstremvær i framtida, er vi rett og slett engstelige for at hele furua skal velte over huset, eller nye greiner skal rasere både hus og hage.




Avgjørelsen er derfor tatt. Treet skal bort. Furua som vi er så glad i. Trist, men nødvendig. Ser du a´ forresten bak den japanske viftelønna og lekestua?

I uke 9 kommer trefelleren med motorsag, tau og taljer. Vi er spente. Det er en tid for alt...

11 kommentarer:

  1. Uff, det er trist. Gamle trær med lang historie er det vondt å skilles fra. Gamle, vakre trær betyr så mye.
    God kveld til deg Elisabeth

    SvarSlett
  2. Uff..det hørtes leit ut. Den har tydeligvis stått der i mange mange år og sikkert overlevd mang en storm. Jeg er så glad i store flott trær så mitt hjerte hadde blødd om det stod i min hage og måtte bøte med livet.

    SvarSlett
  3. Skjønner at du synes det er trist, men som du sier må man, så må man=) Kanskje dere kan plante noe annet spennende der i stedet? Skjønner veldig godt at du ikke vil bekymre deg i alle fall, for det er ikke gøy=)

    Du hadde nok likt det matkurset. Veldig bra, enkle og supergode vegetarretter=) Nam, nam=)

    Håper resten av uka blir fin=) Og du skal nok se at det blir et blogginnlegg fra Lisboa også=)

    Klem fra Vibeke

    SvarSlett
  4. Ja, det er veldig trist å måtte felle store trær, men jeg forstår godt hvorfor. Sånn er det bare noen ganger at en må ta ubehagelige valg...
    Utrolig flott japansk lønn!

    SvarSlett
  5. Der er en tid for alt - men det er trist, at I nu må sige fravel til det gamle træ. Vi har for nylig taget samme beslutning med to af vores haves ældste træer, og de er væk nu. Din japanske vifteløn er fantastisk!

    SvarSlett
  6. Den Furua i hagen din er så flott!!! Og jeg er så glad i eføy, jeg. Det gjør den til en skulptur.
    Synd den må vekk. Men slik er det jo. Ingenting varer evig.
    Ang kommentaren din i bloggen min, så er det strikkecafe i kveld. Ta med UFO en kanskje vi kan få has på den. Og så må du vel igang med en kofte, du også, som mange andre.
    Jeg har mista nr ditt, siden jeg fikk ny mobil til jul. Flere av nr var lagret i den gamle , og ikke i minnebrikka. Ditt var en av dem. Så om du sender meg en sms så lagrer jeg det på nytt. Og kanskje du dukker opp i kveld også? Klem

    SvarSlett
  7. Det er en tid for alt, men det tar tid å venne seg til at et så markant trekk blir borte.
    Klem :)

    SvarSlett
  8. Det er jo trist for en blir jo faktisk ganske så glad i gamle trær, men en kan jo ikke ta sjanser på sånt når en er redd for at det skal knekke.
    Dere får plante ett nytt og håpe at det vil skrive en ny historie, for tenk om vi kunne få noen glimt av hva ett så gammelt tre har sett.
    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  9. Jeg er enig med avgjørelsen deres, trær vokser seg såååå store at i en privat hage, må de av og til tas...og dere kan da plante ett nytt tre ? Følge den på sin voksende vei :)

    Lykke til med tre fjerningen - greit å ha proffe folk når det er bebyggelse rundt deg.

    Forresten, nydelig lys på første bildet ditt her, Elisabeth !!

    Hilsen fra meg på øya, som nyter påskesteming eller vår stemning, mens bestillinger på leie av Villa'n vår (nesten) strømmer inn, moro moro :))

    SvarSlett
  10. Jeg elsker furutrær. Og det ville ikke vært lett å felle et furutre! Det var ille nok å felle et stort grantre som var ca. 40 år utenfor vårt hus. Det er flere år siden, men jeg savner det ennå. Det ble felt fordi naboene mistet sol - dessverre. Men må du så må de - kanskje? En god kveld ønskes av Tove

    SvarSlett
  11. Vakkert! Men forstår..
    Har sjølv opplevd at eit digert tre sneia huset ein januardag i år 1992. Skummelt!

    God søndag!

    SvarSlett