mandag 14. april 2014

Sokrates


Katter har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Da jeg var syv år fikk jeg min egen katt i julegave. En sort og hvitt hannpus, som fikk navnet Sokrates. Inspirert av Anne Cath Vestly´s bøkes som jeg var.
Sokrates var en spretten kar, som var i stand til å åpne dører. På den måten kom han seg rundt i huset, også på de steder der den ikke hadde adgang.




På denne tida bodde vi i rekkehus. Sokrates var ikke så nøye med hvilken leilighet den gikk inn i, og vips befant han seg oppi naboenes senger - fordi den hadde klart åpne dørene dit også. Det var lite populært. Etter gjentatte klager fra naboene, kunne vi ikke ha den lenger.

Et halvt år gammel kom Sokrates til bondegården hvor vi ferierte hver sommer. På den måten holdt jeg fortsatt kontakt med katten som en gang var min. Bildet over er tatt der.
Dessverre har patriarken katteallergi, slik at jeg i voksenalder aldri har anskaffet min egen katt. Men minner om en bløt liten pus har jeg beholdt.



10 kommentarer:

  1. Jeg hadde en grå katt med blå øyne. Den var helt usedvanlig klok. Husker vi lekte gjemsel, utrolig men sant! Jeg er ikke like glad i katter i dag. Det er for mange av dem rundt omkring. Men kattunger er jo nydelige! Hilsen Tove

    SvarSlett
  2. Katter er ikke mitt favorittdyr akkurat, men har jo skjønt at mange elsker dem....

    SvarSlett
  3. Sikke en dejlig historie, Elisabeth! Jeg plagede om at må måtte få en killing, da jeg var 7 år, men nej. Vi fik dog en minipuddel senere. Det er synd, I ikke kan have kat (jeg hvisker lige til dig, at U også har katteallergi). Ha' en fin dag, kære.

    SvarSlett
  4. Hei! Du ser lykkelig ut. Man knytter seg veldig til dyr. Ha en fin solskinnsdag! Anne

    SvarSlett
  5. Fine barndomsminner dette her, Elisabeth !
    Og hvilket herlig sommerbildet av en søt liten deg :))))

    SvarSlett
  6. Søt historie! Jeg fikk også mast meg til katt når jeg var 6 år gammel, og har siden hatt både katter og hunder. Nå har jeg to katter og sånn blir det nok i fremtiden også. Synd at dere ikke kan ha katt da!

    God påske!

    SvarSlett
  7. Så trist at dere måtte gi bort kattepusen, men så flott at den fikk flytte til bondegården hvor dere pleide å feriere. Det er utrolig hvordan man kan knytte seg til dyr. Selv hadde jeg hund som liten og katt som voksen. Det er koselig selskap og lettvint samtidig. Synd dere ikke kan ha katt nå.
    Ønsker deg en riktig fin påske :)


    SvarSlett
  8. Søt historie! Jeg er også et "kattemenneske", selv om jeg ikke har hatt katt på mange, mange år.
    Ønsker deg en fin påske!

    Klem fra Vigdis

    SvarSlett
  9. For en koselig historie, Elisabeth. Katter er kloke, det er hunder også, men katter på en annen måte.
    Jeg er ikke spessiellt et kattemenneske, men en dyrevenn, og har alltid vært glad i dyr, og sammen med dyr. Noen får jeg en spesiell kontakt med, det er litt merkelig noen ganger.
    Hva med allergitabeletter til din kjære, og en katt til deg. DET er et fint alternativ :)
    Spennende å høre hvilken begivenhet du skal fortelle om.....
    En riktig god påske, Elisabeth.
    Klem

    SvarSlett
  10. Minner om en bløt pus sitter i hjeret og i hendene, alltid etterpå.
    Klem til en katteløs fra to og en halv katt her :)

    SvarSlett