tirsdag 8. mai 2012

Digital omsorg

Forskning viser at personer med kjæledyr sjeldnere oppsøker legen, og sjeldnere lider av depresjoner enn andre.
I tillegg viser flere studier at også blodtrykket og hjerterytmen har godt av å ha et kjæledyr i huset.

Jeg har lest om sykehjem som ansetter besøkshunder, til trøst og stor glede for beboerne. Et sted prøvde de med en robot i form av en selunge. Det viste seg at den hadde akkurat samme funksjon som et levende dyr. En dement pasient som ellers ikke reagerte på noe, smilte for første gang på lenge og bøyde seg ned for å klappe "selungen".

I dag har jeg vært på messe der ulike tekniske hjelpemidler var presentert. Blandt annet fikk jeg treffe den omtalte robotselungen "Paro".




Når jeg klappet på "Paro" begynte den å bevege luffer, dreie på hodet og vri på kroppen. Den åpnet og lukket øynene, samtidig som den laget lyder, som visstnok er slående likt en ordentlig selunge.




Digital omsorg er et omdiskutert og aktuelt tema. Spesielt med tanke på det stadig økende antall eldre. På messa i dag ble jeg presentert for det siste innen velferdsteknologi.

Astrid Nøklebye Heiberg (75) – tidligere professor, lege, statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors – er sikker på at mange eldre ville foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig om de bare fikk litt hjelp og tilsyn i hverdagen. Selv erklærer hun seg som varm tilhenger av teknologi: – Jeg vil at noen skal varsles om jeg faller på badegulvet og ikke kommer meg opp. Og jeg vil heller ha en GPS eller sensor rundt halsen enn å gå meg vill når hukommelsen forsvinner.

Man kan installere sensorer i hjemmet for det meste. For eksempel en sensor som varsler om personen er ute av sengen om natten, lenger enn et visst tidsrom. Eller en sensor på kjøleskapet som varsler hvis døren ikke åpnes i løpet av et visst tidsrom, eller en medisineringsautomat med innebygd varsling dersom medisinene ikke er tatt.






Hjelpes meg, det er mange etiske problemstillinger og organisatoriske spørsmål oppi slike teknologiløsninger.
I reklamen fra messa i dag leste jeg at "Velferdsteknologi kan gi større trygghet, økt sikkerhet, sosial kontakt, stimulans og selvhjulpenhet". Videre leser jeg her "Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å bli viktig for å møte de utfordringer som samfunnet vil stå ovenfor når befolkningen lever lenger, sykdomsbilder endrer seg og det blir knapphet på helse- og omsorgspersonell fremover".

Må si jeg er både tvilende og skeptisk til at teknologien skal erstatte menneskelig arbeidskraft. Som et supplement er en ting. Slik som illustrasjonen under, ønsker jeg ikke at min framtidige hjelper skal se ut.




Har du gjort deg opp noen tanker om temaet?









7 kommentarer:

  1. Tankevekkende innlegg. Og støtter 100% alle utsagn og forskning om dyr's effekt på menneskers fysiske og mentale helse. Ingenting er så beroligende og healende som å klappe en myk og go pels som bare ønsker å være der for deg.
    Litt skremmende tanke denne voldsomme teknologiske utviklingen. La oss kjempe for at ingenting kan erstatte mennesket, men at hjelpemidler er flott å ha.

    Super uke til deg
    Bente

    SvarSlett
  2. Hjelpemidler er gull verdt, men KUN som et supplement. Jeg har vært hos min 93 år gamle far i dag. Han bor fortsatt hjemme og klarer seg selv. Jeg er helt sikker på at han ikke hadde levd lenge om han måtte bo på en institusjon og heldigvis er han så frisk at han slipper det.... Jeg skulle ønske at han ville ha alarm på seg, men det er ikke aktuelt. Jeg tror også det beste er at en kan bo hjemme så lenge det er praktisk mulig.

    SvarSlett
  3. En ting til, leppestiften er ikke sort, mer litt mørk plommerød og jeg er avhengig.....

    SvarSlett
  4. Jeg har i grunnen det.
    For det første, menneskelig kontakt kan IKKE erstattes. Det største sanseorganet vi har, huden, trenger kontakt med annen levende hud. Jeg er ser at en dement i alle fall i begynnelsen vil ha glede av et teknologisk dyr, men hvor lenge?
    For det andre, selv om de fleste nok foretrekker å bo "hos seg selv" selv lenge etter at skrøpeligheter har tatt luven fra mennesket, kan ikke teknologi eller livet i "hjemmet" fungere for alle. Og jeg vet (ved selvsyn) at noen ganger blir den gamle/skrøpelige overtalt til å fortsette å bo hjemme, ved å legge ord i munnen på dem og ikke lytte til det de egentlig sier. En forferdelig uskikk.
    Huff da. Gir meg der, ellers så skriver jeg kommentafeltet ditt fullt og blir kanskje litt ufin.

    Ha en fin kveld og husk: Ikke allverdens teknologi kan erstatte et menneske 100%

    Mormor på klagemuren

    SvarSlett
  5. En ting til jeg glemte....sjekk ut siden www.blogpressapp.com/

    SvarSlett
  6. MANGE Elisabeth, er jo i `vesenet` selv og klart det diskuteres, hudkontakt kan ikke erstates, men neimenn om vi skal kimse av utviklingen heller, det gjelder bare å utnytte den på en fordelaktisk og bra måte :-)

    Så på frokosttv for noen uker siden en robot som hjalp rullestolbrukere opp i stående stilling, dyrt nå, men hvem vet hva det kan bli etter noen år. De som forsøkte i tv-studio var helt klart veldig positiv, og at det for kroppen er bra hersker det jo liten tvil om.

    Vet også faktisk at sykehjemmene heromkring har huskatter, og ett har faktisk sansehage (og med skikkelig gammeldags utedo, he he). På sykehuset har vi og et stort dyr, men han har legefrakk, ohoooooooo

    SvarSlett
  7. Det er et spændende tema, som sætter gang i følelserne. Vi har nok alle ældre familiemedlemmer, som ikke får den optimale pleje. Min højtelskede onkel faldt på badeværelsesgulvet og kunne ikke rejse sig - der lå han i 12 timer og blev lam. Sælen Pavo og besøgshunde bliver også brugt her, og det er en stor succes. Men billedet af robotten, der bærer et menneske - ja, der går vist min grænse. Hvis man har et netværk og ikke er dement, må det være bedst at blive boende længst muligt i eget hjem. Må du ha en fin dag nordpå, kære du.

    SvarSlett