Ikon

En av dagene vi var i Bialystok dro vi til Suprasl, en naboby av Bialystok mot grensa til Hviterussland. I Suprasl ligger det en russisk ortodoks kirke, med et tilhørende munkekloster. Inni klosteret er det bl.a. et ikonmuseum. Det ville vi besøke.

Det var guidet omvisning i museet, men hun snakket kun polsk. Vi forsto derfor lite av det som ble sagt. Synsopplevelsen av de forseggjorte, deltaljerte ikonene ble ikke dårligere av den grunn. Mens vi gikk rundt i museet, hørtes gregoriansk korsang, noe som skapte en helt særegen stemning.

Her hentet jeg litt informasjon når jeg kom hjem. I den russisk-ortodokse religionen har ikonene en helt spesiell plass. Ikonene finnes ikke bare i kirkene. Det er helt vanlig at man har ikoner i private hjem, og man tar dem til og med på reiser. For oss som tilhører den vestlige kirketradisjonen er dette et helt ukjent fenomen. Mens vi lar familiebibelen gå i arv, er det ikoner som går gjennom generasjonene i Russland, og for russerne er religiøs billedkunst viktigere enn skreven teologi. Derfor har også den russiske kirkekunsten utviklet en helt egen stil i form av ikonkunst.