Antipasti

Vel tilbake etter en fanstastisk uke i Chianti, er vi mette av ulike sanseinntrykk. Jeg kjenner jeg trenger litt tid til å fordøye alle inntrykkene, før jeg kan blogge om det.

Ikke minst på matfronten ble vi mette. Italienere kan dette med mat. Du godeste som vi har spist nydelig mat og drukket god vin.
Italierene spiser middag sent, dvs etter kl 20. Middagen deler de ofte opp i fire, dvs forrett "Antipasti", hovedrett 1 "Primi piatti", hovedrett 2 "Secondo piatti", samt dessert "Dolche". De bruker laaang tid på måltidet. Familien samles, store og små spiser, prater, røyker, spiser, drikker, prater..

Jeg liker å lage mat. Jeg liker å spise mat. Jeg er i det hele tatt opptatt av mat. En tur til Italia for meg, er sånn sett supert.

Patriarken og jeg bodde i en liten leilighet på en vingård ute på landet. Når vi er ute og reiser, skifter vi ofte på å lage middag hjemme, eller spise middag på restaurant. Denne ferien spiste vi for det meste middagene ute. Stedet vi bodde serverte en fireretters til en god pris hver kveld, hvis man ønsket. Og det ønsket vi.
Jammen var det godt å la seg varte opp.

Et par kvelder etter vi hadde lagt oss, ble vi liggende med "buken i været". Magen romla, og kroppen fordøyde. Vi er ikke vant til å spise så mye mat, så sent.
Men men... når man er i Italia, så gjør man som italienere.

Ble du sulten nå kanskje? Bildene er tre ulike antipasti servert på stedet vi bodde.

Vel, dette var forretten, en Chianti-teaser. Fortsettelse følger.