Opp på hesten

Bygda Rekdal ligger lengst vest i Vestnes kommune, i Romsdal.
Fjellet Rekdalshesten er et landemerke i bygda, 782 moh.

På vei oppover passerer vi Rekdalssetra. Her er geitehold fortsatt i drift.
Morsomme, kontaktsøkende geiter.

Stien oppover har jevn stigning, og er godt merket. Nåja, til og med en liten bre må forseres for å komme seg til toppen. Se så flott skyene speiler seg i det lille fjellvannet.

Herreminhatt, for en herlig utsikt man får, dess høyere man kommer. I den klare lufta kan man skue laaangt innover i fjordane og ut i havgapet. At vi værmessig hadde full klaff, gjorde jo ikke den saken værre heller.

Vi kunne se forbi Oterøya, ut på Aukra, Nordøyene - og hvis vi hadde hatt en god kikkert, kunne vi sett fyret på Ona.

På vei ned passerte vi Hest-hellaren, ei steinhytte med soveplass til flere.

Disse bildene ble tatt slutten av juli i år. Om to uker stryker vi oppover igjen, patriarken og jeg. Jeg har håp om å bestige Rekdalshesten nok en gang. Jeg kan nesten ikke vente..

Missoni

Strikk fra det italienske motehuset Missoni er kjent for sine geometriske, stripete, fargerike mønstre.
Spesielt poppis har Missonistripene vært i kjendisklærne til damer som Cameron Diaz, Nicole Kidman og Jennifer Lopez.

Denne høsten følger kleskjeden Lindex her på berget på med disse taggete bølgemønsterene i høstens kolleksjon. Så nå kan hvermandsen ikle seg sikksakk-striper hvis de ønsker.

I bydelen Chelsea i New York traff vi på denne kopien av Michelangelos David statue - i kledd Missonistriper for anledningen.

Kult, ikke sant Helen?

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst.
Nog finns det mål och mening i vår färd - men det är vägen, som är mödan värd.
Det bästa målet är en nattlång rast, där elden tänds och brödet bryts i hast.
På ställen, där man sover blott en gång, blir sömnen trygg och drömmen full av sång.
Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr

Karin Boye

Sniktitt

Ting tar tid. Som kjent.

Men at det skulle ta SÅ himla lang tid å bygge en vinterhage, hadde jeg ikke trodd. Før vi gikk i gang.

Startskuddet gikk i begynnelsen av april. Nå går det mot slutten. Av byggeprosessen altså.

I ettermiddag har jeg oppholdt meg her inne. I lyskatedralen. Med kaffekoppen i gyngestolen. Og sett skyformasjonene drive forbi over hodet på meg, og vinden bevege de svære furugreinene. Magisk.

Endelig.

Breakfast in America

Mens jeg sitter her med kaffekoppen og den tørre brødskalken på morrakvisten, tenker jeg tilbake til den hyggelige frokosten vi hadde på Sarahbeth´s på Upper West, NYC. I august.

Pannekakene med Ricotta og sitron smakte himmelsk, sammen med bær og lønnesirup.

Sjekk bare hvor blide og fornøyde reisefølget mitt ble.

Drømmer meg vekk en liten stund til, mens kaffen blir lunken og Supertramp laller i bakgrunn.

God helg ønskes dere der ute!

Ligularia desdemona

er det latinske navnet på denne "damen". Nøkketunge kalles hun også. Flott, ikke sant?

Sammen med sommerfuglbusker i ulike lilla nyanser, har hun vært et praktfullt syn i hagen min de siste ukene. Lilla vs. oransjegul = komplementærfarger

Desdemona blomstrer lenge. De store rødgrønne bladene på denne stauden er plasskrevende i bedet mitt. Samtidig skjuler hun nedvisning av påske-/pinseliljer godt.

Jam

Et generøst menneske med stor frukthage, ga meg ei bøtte med plommer. Fine, røde Victoriaplommer.

Husmora i meg rykket til. Oppskrifta fra svigerinnen funket som bare fy.
Plommer, pektinsukker, fersk ingefær, putre og boble, skumme av, før den varme massen fylles oppi de tomme glassene.
Nå står de å kjølner på kjøkkenbenken min. Jeg hører det knepper i lokkene, etterhvert som temperaturen synker.

Yummi... tror jammen jeg må skjære meg en blings og prøvesmake nå til kvelds.