Maggie

Jeg har vært på kino og sett "Jernkvinnen".

Filmen er et portrett av den omstridte Margareth Thatcher liv, Storbritanias statsminister fra 1979 til 1990.

Glimtvis blir vi trukket tilbake i historien fra hennes yngre år, som ga grunnlaget for hennes senere politiske engasjement.

Vi får se Thatchers møte med den erkekonservative mannsbastionen Underhuset, og ulike stormfulle faser i hennes politiske karriere.

Meryl Streep spiller knakende godt. Hennes gestaltning av Thatcher som aldrende, begynnende dement kvinne er meget troverdig.
Jeg syns forholdet mor datter er sterkt skildret, likeså det nære forholdet til ektemannen Dennis. Slik sett får filmen også frem det sårbare og varmen hos britenes kjølige "Iron lady".

Det er lenge siden jeg har sett en film som har truffet meg så godt i magen som denne.

Søndag med sol på

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien...

Pluss 4 grader, sol og klisterføre. Hei hvor det går!

Ennå en stund til disse blir grønnkledde. Men utifra dagens temperatur "så ær'e låvands".

Varm drikke på termos og noe godt i sekken. Tur med rast, er ordentlig tur!

Har orrhanen blitt narret april i februar? Her har det vært leik på gang...

Søndag med sol på, gir stål (les: støl) i ben og armer.
Og lys under pannebrasken.

Andre boller

Tradisjonen tro ble det bollebakst her i huset til fastelaven.

Oppskriften hentet jeg herfra. Den funker supert som grunnoppskrift.

Jeg delte deigen i to. Den ene halvparten ble vanlige boller. Den andre ble kanelknuter.

Ferske hveteboller fylt med rørte jordbær og krem lar jeg meg gjerne friste av. Å fylle bollene slik har jeg lært av svigerfamilien.

Hjemme der jeg vokste opp, hadde vi fastelavensboller med rosiner og sukat. Det siste var jeg lite begeistret for. Sukatene plukket jeg ut.
Noen fyller sjokolade i bollene, andre vaniljefyll.

Hvordan liker du fastelavensbollene?

Sakura

Jeg hadde lyst på litt vårstemning i februartåka.

Å plukke inn greiner for å drive fram våren, skaper glede. Forrige søndag da jeg var på tur, plukket jeg bjørkekvister. Ennå er ikke de skjærgrønne,optimistiske museørene synlig. Men jeg følger med hver dag.

I hagen min har jeg to Forsythiabusker. Disse er fine å drive fram. Kan være virkelig dekorative, med sine gullgule blomster på de lysbrune kvistene.

Siden jeg ikke har et kirsebærtre i hagen å knekke greiner fra, vet jeg råd. Mester Grønn selger kirsebærkvister buntvis på denne tiden.
Et godt skråsnitt nederst, vann fra springen og en dæsj holdbarhetssmiddel oppi vasen.

Etter et par dager i min varme stue, åpner knoppene seg.

For 2,5 år siden var jeg på ferie i Japan. Å komme tilbake dit, for å oppleve Sakurablomstring (japanske kirsebær) som rosa og hvite "skyer" rundt trærne er noe jeg gjerne kunne tenkt meg.

Enn så lenge nyter synet av de små hvite miraklene i vinduskarmen min.

Ufo??

Neida.

Rett og slett husets siste nyanskaffelse. Ei lampe. Til å henge over spisebordet. Stått på ønskelista lenge.
Kom på plass i går.

Formen på lampa gjør at man kan "se gjennom den" når man står. Den tar liten oppmerksomhet, og best av alt gir den et godt og behagelig lys.

Vi er så fornøyde.

Det går mot lysere tider.

Tulipanomani

Visste du at det finnes et fenomen som kalles tulipanbesettelse? Det har til og med et eget navn, kalt tulipanomani.

Jeg tuller ikke.

Hentet her leser jeg:

Tulipanomani slo for alvor ut i Nederland, dit tulipanen kom i 1593 og kort etter ble en lidenskap for noen av landets rikeste.
Rundt 1630 startet et av de kanskje villeste økonomiske eventyr verden har sett. Siden prisene på tulipaner stadig skjøt i været, øynet spekulanter muligheten for å bli rike i en fart. De kjøpte løker som de siden omsatte for det mangedobbelte. På det verste kostet en spesielt ettertraktet tulipanløk like mange gylden som flere bygårder i Amsterdam. I 1637 sprakk boblen. Folk innså at det handlet om galskap, og, ikke minst, om grådighet. Mange sto ribbet tilbake etter å ha kjøpt løk for alt de eide. Det var derfor ikke rart at enkelte siden ikke tålte synet av tulipaner, en holdning som overlevde gjennom generasjoner.

Jeg er overbevist. I vintermånedene lider jeg av tulipanomani. Jeg bare MÅ HA. I glass og vaser.
Godt blomsterforretningene bugner over av sorten. Heldigvis til en pris slik at jeg ikke behøver å sette hus og hjem på spill.

Disse franske tulipanene er ekstra flotte. Krever høy vase som gir støtte til de tunge, fylte, fargerike tulipanhodene.


Takk igjen, Anne på bloggen Moseplassen. Du inspirerte meg nok en gang, til å fargeblogge i konkurransen din.

Orangerød

Mandagsmorrastarten for mitt vedkommende var "litt skeiv". Våknet tom og sliten, i både hode og kropp.
Har i grunn kjent meg slik siste tiden. Tom. Sliten.


En liten fotoseanse FØR jobb, hjalp meg å endre fokuset mitt.
Disse orangerøde februarmorgenene - på vei til jobb - kan være virkelig flotte.
I dag var det nok til å fylle opp begeret mitt. Jeg må ha Norges vakreste arbeidsvei.