Jeg er stadig på leit etter lettvinte og gode fiskeoppskrifter. I dag komponerte jeg min egen. (Nok til 2 pers.)
Sådan!
4 biter frosne torskefilet oppi ildfast form
1 ts pesto på hver filet
1 fennikel, 1 gulrot, 1/2 squash, 1/2 paprika, litt purre kuttes i små biter
1 boks hakkete hermetiske tomater.
Legg alt rundt og over fisken.
1 dæsj olivenolje og litt skvisa sitron/lime helles over
salt og pepper
Dryss over finhakka sort oliven
Stek ved 200 grader 1/2 time.
Server med ris, potet eller spis det som det er. Velbekomme!
tirsdag 15. november 2011
mandag 14. november 2011
Hva skjer'a?
Huset vårt er bygd i 1952. Kjelleren er fuktig. Vi kan se på kjellerveggen innenfra at det enkelte steder er dannet fuktskjolder. Et hvitt saltlag her og der har lagt seg utenpå veggen.
Garasjen ligger i kjeller/underetasjen. Ved store regnskyll har det kommet vann inn her. Slik vil vi ikke ha det lenger. Vi er derfor i gang med dreneringsarbeid rundt huset vårt.
I 1952 fantes det ikke knasteplast. Du vet slike sorte plastplater med vorter som man legger langsmed grunnmurene. Man smurte og sauset inn murene med en svart seig masse. Etter 60 år holder ikke dette. Knasteplast, nye dreneringsør skal legges. Samtidig med dreneringsarbeidet legger vi nye vann- og kloakkrør fra gaten inn til huset.
Hjelpes meg så mye rot og rør, sand og søle det blir med slike maskiner herjende rundt huset.
Den gamle haven vår skal også få seg en ansiktsløftning. Rundt husmurene har det fra før vært blomsterbed. Mange blomsterbed. De skal nå plasseres et annet sted, glad i blomster som jeg er.
I formiddag hadde jeg besøk av en anleggsgartner. Gjennom mange år har dette vært en drøm. Å få råd og hjelp av en fagperson til å omorganisere hagen. Bringe nye ideer inn, samtidig bevare deler av den gamle hagen.
Før hun kom hadde jeg skrevet ned en liste med stikkord for ønskene og vyene våre. Etter en prat innendørs var vi rundt i hagen og kikket. Hun fotograferte og samtidig kastet fram endel forslag og tanker.
Drømmen er å skape rom i hagen, få overbygget spiseplass plass til 10-12, bålplass, urtehage, Hjortesumak, utekjøkken, mindre plen, bjørnebær, hengekøye, Buskbom, pergola, platting... Listen er lang.
Håpet er at dette ender ut i en plan. En langsiktig hageplan. Noe vil blir realisert våren/sommeren 2012, mens andre ting må ses i lengre perspektiv.
Prossessen framover blir spennende.
søndag 13. november 2011
Italiensk aften
En gang hvert år skjer det. I november. Den mørkeste av årets måneder. Fjorten mennesker samles. Til en kulinarisk opplevelse. Et av årets høydepunkt.
Vårt Italia-elskende vennepar gjorde det i år igjen. Tok initiativet. Forberedelser og en logistikk som kan imponere og ta luven fra mang en enkel hverdagskokk.
Syv retter. Men dertil hørende viner. Er'e mulig liksom?
Rundt det lange bordet holdt vi på. Timesvis. Hele kvelden og noe av natten.
Smakte, smattet, nøt, tygde, supte, slikket, slurpet, gomlet, gnagde og nippet.
Nytelse for ganen, for øyet, nesa, kroppen og sjela. God tid for samtale og snakk.
Akkurat passe porsjoner. Servert med god tid i mellom rettene. Noe av maten breses underveis.
Det er en gave å ha gode venner. Jeg er en heldig potet.
En ekstra bonus på det hele er den laaange søndagsfrokosten dagen derpå, sammen med vertsparet.
Tusen takk for en fantastisk aften. I år igjen.
lørdag 12. november 2011
Jeg samler
Yngstestudenten er hjemme i helga. Lørdagen er langsom. Vi trenger den slik. Stenger den store verden ute for en stund. Chailatte. Laget av yngste. Til meg. Og seg. Smak av kardemomme og kanel. Hvilepuls. Lørdag med ro på.
Stunden med ovnsfyring. La blikket hvile i flammene. Ane Bruns "Words" i høyttaleren. Aviser. Blogg. Småprat. Sammen. Skypesamtale med mellomstestudenten. Strikking. I godstolen. Pust inn. Pust ut.
Jeg samler på gylne øyeblikk. Som dette.
Stunden med ovnsfyring. La blikket hvile i flammene. Ane Bruns "Words" i høyttaleren. Aviser. Blogg. Småprat. Sammen. Skypesamtale med mellomstestudenten. Strikking. I godstolen. Pust inn. Pust ut.
Jeg samler på gylne øyeblikk. Som dette.
Sjerfet "Ormenlange slange" har vært ferdig en stund.
Stadig henger det rundt halsen min. Syns det kult. Og litt rått. Passer til det meste. Passer til meg.
Stadig henger det rundt halsen min. Syns det kult. Og litt rått. Passer til det meste. Passer til meg.
torsdag 10. november 2011
Trøfler
Hver dag etter middag drikker jeg en kopp kaffe. Svart. I favorittkoppen. Sammen med den, følger en sjokoladebit. Eller to. Favorittsjokoladen for øyeblikket er Belgiske trøfler.
Hvilken er din favorittsjokolade?
Hvilken er din favorittsjokolade?
onsdag 9. november 2011
Lys i høstmørke
I går kveld var jeg på tur i skauen. På hodelykttur.
Bedriftsidrettslaget i kommunen jeg arbeider, har tradisjon på å arrangere dette, en gang hvert år i november.
150 stykker møtte opp. Det var delt opp i kort og lang løype.
Temperaturen var 2 pluss, vindstille og månen lyste som en stor gul ost.
Det er en annerledes og spennende opplevelse å ferdes ute i skauen når det er mørkt.
De før kjente turstiene blir plutselig ukjennelige. Lydinntrykkene forsterkes, lukt likeså. Jammen godt det er en kjentmann som ledet an ruta. Det var vått, sølete og glatt mange steder. Turstøvlene så ut deretter, da jeg kom hjem.
Med hodelyktene ser det hele ut som en lysende, buktende orm som beveger seg innover landskapet.
Underveis får vi plutselig høre musikk langt borte. Når vi beveget oss mot lyden, så vi også at mange fakler var tent. En felespiller sto å spilte vakker musikk, og vi fikk servert varm gløgg. Virkelig stemningsfullt!
Den millange turen endte på Bøkekroa. Der fikk hele den store gjengen servert fersk suppe, kjøtt, poteter og løksaus.
Trenger jeg å si at det smakte nydelig?
Det er sjette gangen turen ble arrangert. En flott opplevelse. I år også.
Bedriftsidrettslaget i kommunen jeg arbeider, har tradisjon på å arrangere dette, en gang hvert år i november.
150 stykker møtte opp. Det var delt opp i kort og lang løype.
Temperaturen var 2 pluss, vindstille og månen lyste som en stor gul ost.
Det er en annerledes og spennende opplevelse å ferdes ute i skauen når det er mørkt.
De før kjente turstiene blir plutselig ukjennelige. Lydinntrykkene forsterkes, lukt likeså. Jammen godt det er en kjentmann som ledet an ruta. Det var vått, sølete og glatt mange steder. Turstøvlene så ut deretter, da jeg kom hjem.
Med hodelyktene ser det hele ut som en lysende, buktende orm som beveger seg innover landskapet.
Underveis får vi plutselig høre musikk langt borte. Når vi beveget oss mot lyden, så vi også at mange fakler var tent. En felespiller sto å spilte vakker musikk, og vi fikk servert varm gløgg. Virkelig stemningsfullt!
Den millange turen endte på Bøkekroa. Der fikk hele den store gjengen servert fersk suppe, kjøtt, poteter og løksaus.
Trenger jeg å si at det smakte nydelig?
Det er sjette gangen turen ble arrangert. En flott opplevelse. I år også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)