Straks

Kun 1 arbeidsdag igjen - så går startskuddet for sommerferien 2013. Treogenhalv skinnende blank uke. Jeg er SÅ klar.

Allerede i morgen kveld befinner patriarken og jeg oss i kongens by. Byen i hjertet mitt. Fire dager - pure pleasure. Bloggtreff med denne damen er noe av det jeg ser fram til.

Her ser du stjerneskjermene som pryder Fifty-bedet i Miacasa just nu. Om de hjemmeboende studentene er flittig med hageslangen på disse skjønnhetene, mens hobbygartneren er borte - tja, det gjenstår å se.

Håper du har gode sommerdager der du er.

Gartnerens ferienegler

Min venninne er negldesigner. Hun driver sin egen praksis. I dag var vi fler hos henne, som fikk filing og feriefine farger på neglene.
I følge reklamen kombinerer Shellac egenskapene til neglelakk og gele´, til et produkt som altså skal sitte pent på neglene uten å flasse av eller ripes opp i minst to uker.

Neglene ble superblanke og glansfulle, - mine som vanligvis har "sørgerenner" etter luking og "kniping" i hagen. Nå gjenstår det å se om reklamen holder mål. Eller om hageredskapen skal få totalfri de kommende 3 ukene…

Kan du gjette hvilken farge jeg valgte?

Festen er over

... men det er kake igjen. Synger de Lillos. Det gjør jeg også.

Om litt har jeg bursdag, - julibarn som jeg er. Et år siden jeg ble 50. Forresten, hvem i allverden er det som har skrudd opp tiden så fryktelig?

Nå vel. For å få samlet alle sammen, ble dagen feiret på forskudd. Hagefest på en solblank lørdag.
Med oppstart klokka to! Reker og vin. Unge og eldre. Den store parasollen og utemøblene ble innviet. Funket fint.
Skåling for vel overståtte eksamener. Skåling for her & nå. Skåling for sommeren.
Loppetuss´ ferske brownies og den silkemyke Pavlova´n gled ned på høykant. Smooth!

Nå er de reist. Fine familien min. Sola har gått ned og kveldslyset er blålig. Jeg kjenner meg takknemlig og rik.  Jeg kjenner at sola har tatt på skuldrene mine i dag. Jeg leser bursdagskort og funderer på noe lurt jeg kan bruke gavekronene på….

"Borte" H. Ibsen

De siste gjester

vi fulgte til grinden.

Farvelets rester

tok nattevinden.

I tifold øde

lå haven og huset

hvor toner søde

meg nyss beruset… 

      

Boksegodt = godtiboks

Huset er igjen fylt av studentbarn.
- Som kommer og går til alle døgnets tider. - Som trekker venner og bekjente til hus. - Som tømmer kjøleskapet, og fyller skittenstøykurven på null komma svitsj. - Som innimellom fikser spennende middager til vi andre kommer fra jobb. - Som forteller smått og stort om studentlivets begivenheter.- Som engasjert drar i gang diskursjoner om dette og hint.

Oj oj oj, så hyggelig det er!

Patriarken og jeg jobber enda en uke, før feriestart. Et par yttervegger skal males. Men først skal de vaskes. Det blei unnagjort i går. Check! Deilig med alt som kan krysses ut.

Til helgen blir det hagefest. Derfor blei det baking i kveld. Takk Sylvia, for oppskriften. Disse var farlig gode, så spørs om boksen holder til helga.

Rødt

Mor er glad i farger. Hun har en forkjærlighet for rødt. Det har hun alltid hatt.
Stauden på bildet under er fra hagen min. Kjenner ikke navnet på den, men kanskje du kan hjelpe meg? Jeg digger rødfargen.

Jeg husker en gang tilbake fra søttitallet. Jeg skulle på skolefest. "Ta på deg rødt!" sa mor, "da får du garantert sjans". Om det ble røde klær eller om jeg fikk sjangs den gangen, husker jeg ikke. Men jeg husker godt uttalelsen hennes, den gang på midten av søttitallet.  Da vi sto foran klesskapet og diskuterte hva jeg skulle ha på meg.


I dag var mor og jeg på shopping. Hennes klare ønske om røde sommersko skulle forsøkes oppfylt. Det ble en enkel sak. De røde skoene liksom sto i butikken å ventet på henne. I riktig størrelse og god passform. Klart de måtte tas på med en gang! Glad dame med smil om munnen og rødt på føttene, ble trillet tilbake til bofellesskapet i kveldinga. Etter at vi hadde inntatt to isogkaffe-runder på cafe´, pluss noen andre innkjøp også. Som rød matchende leppestift. Neida, vi leker ikke handletur.


En av de fineste kjærlighetsballadene jeg kan tenke meg, er "Lady in red" av Chris De Burgh. Om det var godvakker jenta mi han tenkte på, den gang han skrev balladen, vites ikke.  Rødt er kraft. Girlpower!

Ord over grind

Helgas hyttetur blei tilbragt i disse vakre omgivelsene. Sammen med gode venninner.

Det første som slo meg når jeg så denne utsikten, var at dette må være symbolet på grinda som Halldis Moren Vesaas omtaler i diktet "Ord over grind". Diktet som jeg er så glad i. Som ga navnet til bloggen min. Som drøfter forholdet mellom nærhet og avstand mellom venner og i parforhold.  

Vil du høre Birgitte Grimstad´s versjon av sangen, klikk her:

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas 1955

Har du forresten et favorittdikt?

Sulten?

Det sies at hunden er menneskets beste venn.


">


Denne filmsnutten får meg til å smile. Bredt. God helg!!