onsdag 9. november 2011

Lys i høstmørke

I går kveld var jeg på tur i skauen. På hodelykttur.





Bedriftsidrettslaget i kommunen jeg arbeider, har tradisjon på å arrangere dette, en gang hvert år i november.
150 stykker møtte opp. Det var delt opp i kort og lang løype.




Temperaturen var 2 pluss, vindstille og månen lyste som en stor gul ost.

Det er en annerledes og spennende opplevelse å ferdes ute i skauen når det er mørkt.
De før kjente turstiene blir plutselig ukjennelige. Lydinntrykkene forsterkes, lukt likeså. Jammen godt det er en kjentmann som ledet an ruta. Det var vått, sølete og glatt mange steder. Turstøvlene så ut deretter, da jeg kom hjem.





Med hodelyktene ser det hele ut som en lysende, buktende orm som beveger seg innover landskapet.




Underveis får vi plutselig høre musikk langt borte. Når vi beveget oss mot lyden, så vi også at mange fakler var tent. En felespiller sto å spilte vakker musikk, og vi fikk servert varm gløgg. Virkelig stemningsfullt!







Den millange turen endte på Bøkekroa. Der fikk hele den store gjengen servert fersk suppe, kjøtt, poteter og løksaus.




Trenger jeg å si at det smakte nydelig?
Det er sjette gangen turen ble arrangert. En flott opplevelse. I år også.

tirsdag 8. november 2011

To do

Jeg er et listemenneske.

?

Listemennesker skriver ned ting de skal huske. Huskelister.
Istedetfor å ha mange "løse baller uti lufta", hjelper listene meg å holde styr på det jeg skal huske.
Likevel glemmer jeg. Ofte.

Jeg tenderer muligens til å kalles listenevrotiker. Jeg lager handleliste, julegaveliste, feriepakkeliste, våronnliste, menyliste...you name it.

Patriarken er ikke fullt så glad i lister. Noen av listene ønsker jeg at vi skal ha et eieforhold til begge to. Da forsøker vi å fylle ut og prioritere sammen. Oppussingslistene er en av disse. Eieforholda blir vel så som så av og til.

Det gode med listene mine er at de er såkalt veiledende og stadig under utarbeidelse. Underveis kan listene forandre seg. Punkter kan strykes uten at de er utført, fordi behovene har endret seg. Nye punkter kommer til.

Nå ja, man er jo fleksibel og spontan...

Det beste med listene er utstrykningen. Check! Den deilige følelsen det gir meg, når jeg kan sette en strek eller hake ved det som er utført eller husket på. Check!

Denne lista er den beste jeg har kommet over på lenge. Jeg vil forsøke å ha den liggende framme i tiden framover.





Skriver du huskelister forresten?

mandag 7. november 2011

Selvforkjælelse

Det er jo mandag. Yogatimen er forbi. Jeg forsøker å holde fast i den gode flytfølelsen som fyller kroppen min. Nå. Yoga hjelper meg i å holde fast. I øyeblikket. Ikke haste mot det som skal komme. Ikke dvele ved det som var. Bare være. Akkurat her. Nå nyter jeg lunsjen. Mandagslunsjen min.


søndag 6. november 2011

Ro (m)

Så er denne jobbehelgen over.

Melissa Horn konserten fredag kveld var en stor opplevelse. Stappfull konsertsal. Ung artist med stor røst og tydelig budskap, som trollbandt publikum i fra begynnelse til slutt. En bragd når hun store deler av konserten var bevæpnet med en enkel kassegitar. Denne konsertopplevelsen kommer til å sitte i. Lenge.





Søndagskvelden benyttes til strikketøy, fyr i peisen og et lite glass "El Dorado" - brun rom, 12 år gammel. Ah!
Godt å tenke på at jeg har en helt blank mandag i vente i morgen. Uten arbeid.




God kveld til deg!

Spagaten på baderomsgolvet

Har du møtt Gufrid - odelsjomfrua fra Stusslistua i Kvakne?

Hvis ikke, er'a verd å bruke to og et halvt minutt på.


fredag 4. november 2011

Sjunga fritt

Jeg lader opp. Til i kveld. Spiller musikk på Spotify. Nynner og synger.

Jeg skal på konsert. I Bølgen.

Konsert med denne damen. Svensk. Født i 1987.


(bildet lånt her)

Melissa Horns musikk kom smygende inn i hjertet mitt for to år siden. Siden ble den værende der.

Stemmen hennes: så skjær, myk, sterk og utrykksfull.

Tekstene hennes berører. Meg. Hun har evnen til å formulere tanker og følelser i ord like enkle som dagboksnotater.

Liker godt den rolige, melankolske tonen i musikken hennes.

Jeg gleder meg til å overvære hennes enkle formidlingevne. Melissa med gitaren sin. Live!
(At kvelden skal deles med to gode venninner, gjør ikke opplevelsen noe dårligere antar jeg. Tvert i mot.)

En liten smakebit kan du høre her:



torsdag 3. november 2011

Diva jeg?

Denne morsomme ørepynten fra Snella og Petronella fikk jeg i gave sist jul.

Av de fineste som fins, nemlig døtrene mine :o)







Jeg er en heldig potet. En potetsdiva.