Kan en skigard vare evig?

Rundt deler av huset vårt har vi et gjerde. Et hvitt gjerde. Etter at patriarken og jeg laget nytt bed ved inngangspartiet vårt forrige lørdag, kom gjerdet bak - som før hadde vært skjult av busker og planter - bedre tilsyne. Og hvilket sørgelig syn! Svartsopp, avflasset og grønn mose dekket deler av det tidligere hvite gjerdet.

Jeg gikk i gang med såpevask, skrubb og spyling. Jammen forsvant det meste av mose og sopp, mens malingsflaka drysset. Det var ingen vei utenom maling og pensel. Resultatet blei slett ikke værst.

På andre siden av porten forsetter samme type gjerde. Sammenliknet med den nymalte delen, så denne plutselig helt begredelig ut også. Jeg fortsatte med skrubb og vask her og.
Så deler av denne lørdagen har jeg tenkt å svinge penselen i mellom gjerdeplankeborda. Jeg vil jo gjerne at skigarden skal vare, om ikke evig, så i mange år enda.



I ettermiddag tar jeg en tur i Arena for å heie på Larvik håndballklubb i finalen i Champions League mot spanske Itxaco.



Heia Larvik og god lørdag til deg!