Washi

I New York kjøpte jeg Washitape og polkadots i mange farger og mønstre. Sammen med litt hyssing, kartong og knapper, leker jeg meg med saks og papir.






Drøyt 40 bordkort skal produseres. Litt hvitt i glasset setter fart i kreativiteten.
Ingen blir like, akkurat som gjestene. Jeg tenker gode tanker om den enkelte, og gleder meg til det jeg har i vente.



- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Mia casa

Halleluja i Harlem

Forrige søndag var jeg i kirken. Rettere sagt i Mt Neboh Baptist church i Harlem. Av en ihuga New York venn, var vi blitt anbefalt å dra på gospelgudtjeneste, mens vi var i New York.

En drøy time før det hele begynte, var vi på plass. Utenfor kirken ble køen, av andre turister som også hadde lyst til å overvære dette, stadig lengre. Gospelgudstjeneste i Harlem er åpenbart blitt en turistattraksjon, som kirken tar 20 dollar for.

Kirkens medlemmer kom strømmende ettersom klokka nærmet seg elleve. Unge og eldre om hverandre. Stivpyntet, fargerike, både med og uten hatt.

Det ble en opplevelse jeg aldri har opplevd maken til, i et kirkerom noensinne. Hverken musikalsk eller innholdsmessig.

Pastoren med sine 150 kg pluss og dype røst, startet med en rolig tale. Etterhvert gikk pastorens tale over i improvisert rapping, og solisten og musikerene fulgte på.
Raskt ble hele den afroamerikanske forsamlingen med i lovsangen. Salen "kokte" av heftig gospel, musikk og lovsang. Folk danset, sang, gynget og klappet i takt med musikken. Enkelte beveget seg rundt i kirkerommet.

Wow! Snakk om trøkk! Klin umulig å ikke la seg rive med. Tror at selv englene fikk bakoversveis, og at salige vekkelsepredikant Åge Samuelsen ville blitt skikkelig misunnelig.

Fordi vi ikke fikk lov til å fotografere under seansen, kan jeg dessverre ikke vise bilder.
Legger ut en youtube gospelsnutt, så kan du få en anelse. God søndag!

Central Park

Kjenner du sangen "New York State Of Mind"? Du vet Billy Joels versjon fra 70-tallet. Den har surret og gått i hodet mitt, siden jeg kom hjem fra New York på tirsdag. Trykk gjerne på play og listen carefully, mens du leser innlegget videre.







Some folks like to get away
Take a holiday from the neighbourhood
Hop a flight to Miami Beach
Or to Hollywood
But I'm taking a Greyhound
On the Hudson River Line
I'm in a New York state of mind


Vi bodde i en leilighet på Upper West. Rolig beliggenhet, unna det hektiske kjøret i Midtown. Kort vei til Central Park og Hudson River Park. Mens de unge sov, tok vi to eldste en morgentur/-jogg i disse grønne lungene.

Vil du være med en tur i Central Park?

For å komme inn i parken passerer vi Dakota building. Huset John Lennon bodde med Yoko Ono, før han ble skutt utenfor 8.desember 1980.

Parkområdet vi kommer rett inn i her heter Strawberry Fields, og er dedikert til John Lennon. Den runde sirkelen kalles Imagine. I dette område oppfordres man til ro og fred.

Overalt i parken lufter folk hundene sine. Noen har fler enn andre. Eller lever av å lufte andres hunder, slik som her.

Alltid hyggelig å komme i snakk med folk med hund.

Central Park er en fantastisk grønn oase, - en landskapspark med flere innsjøer, fjellknauser, leke- og spillområder, skogpartier, livlig fugle- og dyreliv, stier og veier på kryss og tvers.

Parken har rektangulær form, omtrent 4 km lang og 1 km bred.
Overalt i parken er det hvilebenker man kan slå seg ned. De fleste av dem med minneplaketter, med innskripsjoner om ulike mennesker.

Det er fantastisk at midt på Manhatten med sine 1,5 mill innbyggere, trafikkaos og støy finnes denne vakre parken som innbyr til rekreasjon, picnic, fysisk aktivitet, fuglekvitter og hvile.

Mmm.. Billy Joels pianoakkorder og klare stemme skal få surre videre i hodet mitt i tiden framover også..


It comes down to reality
And it's fine with me 'cause I've let it slide
Don't care if it's Chinatown or on Riverside
I don't have any reasons
I've left them all behind
I'm in a New York state of mind

En reise

Hos Anne, med den fantastiske fotobloggen "Med kamera på tur", leser jeg dette sitatet:

"En reise er kanskje det eneste du kan kjøpe, som gjør deg rikere.

- opplevelser som blir til evigvarende minner, en investering i så mangt".

Å ha muligheten til å dra avgårde hele familien er stort. Med voksne barn er det en utfordring å finne et tidspunkt som passer for alle.
Av alle inntrykkene denne uka i New York, er nok dette det som sitter fremt i pannebrasken min. Dette at vi har hatt god tid. Sammen. Oss fem.

Tid til å snakke. Til å mimre. Til å humre. Til å erte. Til å lytte. Til å oppdage nye sider ved hverandre. Til å kjenne på gamle ergrelser. Til å gapskratte. Til å diskutere. Til å være.

Det er fint å la seg guide av bereiste, voksne barn, som vet å ta seg fram på ukjent grunn. Det er fint å erfare på at rollene er snudd om, på noen måter. Mens andre ting er som det pleier.

Sammen fikk vi et lite innblikk i New York, med hele sin kompleksitet og fargerike lapskaus. New York er blitt et verdifullt familieminne.

First we take...

Kort pitstop i heimen. Det pakkes ut. Vaskemaskinenen snurrer og snurrer, tørketrommelen likeså. Her må gå raskt.

Det pakkes på ny. Fem stk kofferter.

En drøy uke skal vi være sammen. Familiy five. DET er lenge siden. Under fremmed himmelstrøk. Det er stort. Det er fint. Ingen av oss har vært der før. Tid til å oppdage sammen. Tid til snakk og samvær.

Det er visst stort der vi skal oppholde oss kommende uka også. Big apple. Hjelpes meg!

Sommerfuglene vrimler. Ute i hagen rundt erteblomstene og solhatten, og inne i min mave.



Jeg nynner, mens jeg forsøker å pakke videre.

I'm coming now, I'm coming to reward them
First we take Manhattan, then we take Berlin

Feriehund

At jeg er glad i dyr er ingen hemmelighet. At patriarken har allergi for hunder og katter, er også en kjent sak. Kjæledyr her i huset har av den grunn, aldri vært aktuelt. Ungene våre maste en stund om det. Det lengste vi kunne strekke oss, var et akvarium. Dette fenget barnas interesse en tid, men det ble aldri den store susen over det.

På nabogården, der vi ferierer i Romsdalen, har de en flott hund. Labradoren Riga. En ni år gammel, glad tispe.

Riga har verdens roligste gemytt. Hennes største lidenskap er mat, mennesker, å bade og å gå tur. Presis i den rekkefølgen.

Det er en veloppdragen "dame" det her er snakk om. Familien på nabogården var for-verter for Riga det første leveåret. Meningen var nemlig at hun skulle bli førerhund.

Etter første valpeåret i de fredelige omgivelsene i Romsdalen, flyttet Riga til Huseby i Oslo. I lang tid gikk hun på førerhundskole. Etter endt "utdannelse" kom hun til en blind/svaksynt familie. Der skulle fungere som deres øyne i hverdagslivet deres.
Problemet var bare at den matglade Riga ikke var helt til å stole på, når det gjaldt mat. Hun spiste nemlig opp maten til de blinde familiemedlemmene. Å være førerhund fungerte ikke.

Så den vakre labradortispa fikk flytte tilbake til Romsdalsgården, der hun vokste opp. Det gode hundeliv. Midt mellom fjord og fjell, kviger og kyr. Til stor glede for for-vertfamilien som var blitt så glad i henne.
Og for oss som kan nyte godt av å ha henne som turkamerat på våre fjellturer i ferien. Lydig ved fot. Alltid. Hun har ikke glemt gamle ferdigheter, denne vovsen.
(Nå skal det også sies at jeg er ikke spesielt treig med godbitene fra baklomma heller).

Sukk! SÅ koselig det må være å ha en hund. Var like før jeg pakket hele feriehunden Riga inn i bilen før hjemreise, gitt. Men jeg besinnet meg. Bedre omgivelser enn på gården i Romsdalen, får hun ikke. Og så er det denne allergien til patriarken også da...

Jeg sier som en bekjent pleier å si: " I mitt neste liv, skal jeg bli hund i Misfjorden".

Retro

I Romsdalen bor vi på "Kåret". Det lille huset ligger ved en fjordarm i Romsdalsfjorden. Det er opprinnelig kårboligen på gården der svigermor vokste opp. Huset er tømret og over hundre år gammelt. En gang på 60-tallet ble det totalrenovert og modernisert. Og delvis voldtatt med husmorvinduer osv. I dag brukes huset som feriebolig.

Innvendig har tiden stoppet opp.

Interiøret må vel defineres som skikkelig retro. En miks fra 1920 og førti år fram i tid. Ville vært en gullgruve for en brukthandler.

"Kåret" er en deilig plass å komme til. Av mange grunner. Stedet gir ro. Interiøret beskriver og påminner oss om tiden som var. Som en tidsreise tilbake i tid.