søndag 13. november 2011

Italiensk aften



En gang hvert år skjer det. I november. Den mørkeste av årets måneder. Fjorten mennesker samles. Til en kulinarisk opplevelse. Et av årets høydepunkt.




Vårt Italia-elskende vennepar gjorde det i år igjen. Tok initiativet. Forberedelser og en logistikk som kan imponere og ta luven fra mang en enkel hverdagskokk.




Syv retter. Men dertil hørende viner. Er'e mulig liksom?





Rundt det lange bordet holdt vi på. Timesvis. Hele kvelden og noe av natten.




Smakte, smattet, nøt, tygde, supte, slikket, slurpet, gomlet, gnagde og nippet.




Nytelse for ganen, for øyet, nesa, kroppen og sjela. God tid for samtale og snakk.
Akkurat passe porsjoner. Servert med god tid i mellom rettene. Noe av maten breses underveis.





Det er en gave å ha gode venner. Jeg er en heldig potet.




En ekstra bonus på det hele er den laaange søndagsfrokosten dagen derpå, sammen med vertsparet.
Tusen takk for en fantastisk aften. I år igjen.

lørdag 12. november 2011

Jeg samler

Yngstestudenten er hjemme i helga. Lørdagen er langsom. Vi trenger den slik. Stenger den store verden ute for en stund. Chailatte. Laget av yngste. Til meg. Og seg. Smak av kardemomme og kanel. Hvilepuls. Lørdag med ro på.




Stunden med ovnsfyring. La blikket hvile i flammene. Ane Bruns "Words" i høyttaleren. Aviser. Blogg. Småprat. Sammen. Skypesamtale med mellomstestudenten. Strikking. I godstolen. Pust inn. Pust ut.

Jeg samler på gylne øyeblikk. Som dette.
Sjerfet "Ormenlange slange" har vært ferdig en stund.





Stadig henger det rundt halsen min. Syns det kult. Og litt rått. Passer til det meste. Passer til meg.


torsdag 10. november 2011

Trøfler

Hver dag etter middag drikker jeg en kopp kaffe. Svart. I favorittkoppen. Sammen med den, følger en sjokoladebit. Eller to. Favorittsjokoladen for øyeblikket er Belgiske trøfler.




Hvilken er din favorittsjokolade?

onsdag 9. november 2011

Lys i høstmørke

I går kveld var jeg på tur i skauen. På hodelykttur.





Bedriftsidrettslaget i kommunen jeg arbeider, har tradisjon på å arrangere dette, en gang hvert år i november.
150 stykker møtte opp. Det var delt opp i kort og lang løype.




Temperaturen var 2 pluss, vindstille og månen lyste som en stor gul ost.

Det er en annerledes og spennende opplevelse å ferdes ute i skauen når det er mørkt.
De før kjente turstiene blir plutselig ukjennelige. Lydinntrykkene forsterkes, lukt likeså. Jammen godt det er en kjentmann som ledet an ruta. Det var vått, sølete og glatt mange steder. Turstøvlene så ut deretter, da jeg kom hjem.





Med hodelyktene ser det hele ut som en lysende, buktende orm som beveger seg innover landskapet.




Underveis får vi plutselig høre musikk langt borte. Når vi beveget oss mot lyden, så vi også at mange fakler var tent. En felespiller sto å spilte vakker musikk, og vi fikk servert varm gløgg. Virkelig stemningsfullt!







Den millange turen endte på Bøkekroa. Der fikk hele den store gjengen servert fersk suppe, kjøtt, poteter og løksaus.




Trenger jeg å si at det smakte nydelig?
Det er sjette gangen turen ble arrangert. En flott opplevelse. I år også.

tirsdag 8. november 2011

To do

Jeg er et listemenneske.

?

Listemennesker skriver ned ting de skal huske. Huskelister.
Istedetfor å ha mange "løse baller uti lufta", hjelper listene meg å holde styr på det jeg skal huske.
Likevel glemmer jeg. Ofte.

Jeg tenderer muligens til å kalles listenevrotiker. Jeg lager handleliste, julegaveliste, feriepakkeliste, våronnliste, menyliste...you name it.

Patriarken er ikke fullt så glad i lister. Noen av listene ønsker jeg at vi skal ha et eieforhold til begge to. Da forsøker vi å fylle ut og prioritere sammen. Oppussingslistene er en av disse. Eieforholda blir vel så som så av og til.

Det gode med listene mine er at de er såkalt veiledende og stadig under utarbeidelse. Underveis kan listene forandre seg. Punkter kan strykes uten at de er utført, fordi behovene har endret seg. Nye punkter kommer til.

Nå ja, man er jo fleksibel og spontan...

Det beste med listene er utstrykningen. Check! Den deilige følelsen det gir meg, når jeg kan sette en strek eller hake ved det som er utført eller husket på. Check!

Denne lista er den beste jeg har kommet over på lenge. Jeg vil forsøke å ha den liggende framme i tiden framover.





Skriver du huskelister forresten?

mandag 7. november 2011

Selvforkjælelse

Det er jo mandag. Yogatimen er forbi. Jeg forsøker å holde fast i den gode flytfølelsen som fyller kroppen min. Nå. Yoga hjelper meg i å holde fast. I øyeblikket. Ikke haste mot det som skal komme. Ikke dvele ved det som var. Bare være. Akkurat her. Nå nyter jeg lunsjen. Mandagslunsjen min.